Høringsinnspill til endring av vergemålsloven

Senior Norge har levert sitt høringssvar til Regjeringens forslag om å endre vergemålsloven.

 

 

Vi viser til departementets høringsnotat 14.11.2018. Senior Norge har en del erfaring fra saker i vergemålslovens grenseland, som vi også vil kommentere nedenfor. Vi sender kopi av vår høringsuttalelse til eldreministeren.

Ved gjennomlesing av høringsnotatet finner vi at det for Senior Norges vedkommende i det vesentlige vil være aktuelt for personer som p.g.a. demens, alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. jfr. vg,ml. § 78, og vi finner derfor å konsentrere vår høringsuttalelse om denne gruppen. Vi vil likevel peke på at det særlig blant seniorer finnes en relativt stor gruppe som har vanskelig for å greie seg på egen hånd i dagens digitale samfunn på grunn av f. eks. nedsatt syn eller bevegelighet i fingrene, eller man får ikke nødvendig informasjon pga. nedsatt hørsel. Disse faller lett mellom to stoler, med mindre de har nærstående de kan stole helt på.

Innledningsvis finner vi det praktisk å dele de som går direkte under vergemålsloven i tre grupper:

  1. Samboende par,
  2. Enker/enkemenn med livsarvinger
  3. Enslige, ingen livsarvinger, evt bare legalarvinger

Legalfullmakt
For gruppe 1. og 2.
ser vi vel at behov for oppnevnelse av verge neppe vil være særlig stort. For det første kommer jo den generelle legalfullmakten inn som i prinsippet gir en rimelig god dekning for de daglige behov. For mange eldre har det imidlertid vist seg problematisk å få tilgang til ektefellens/samboerens bankkonto(i) og data, dersom partene ikke på forhånd har sørget for å gi hverandre fullmakt eller gi hverandre nødvendige opplysninger med passord og koder, noe banker strengt advarer mot. Det er dessuten mange kundebehandlere som er ukjente med vanlige fullmaktsregler og vergemålslovens bestemmelser, herunder bestemmelsen om nærståendes representasjonsrett i § 94.

Det må være mulig å finne en praktisk måte å løse dette på, men foreløpig er dette et problem for mange (selv ektefelle/samboer) å få tilgang til PC, nettbank, forsikringsdokumenter, digipost o.l. Vi vil be departementet om å arbeide videre med dette sammen med eldreministeren, f. eks. i forhold til Finansnæringens hovedorganisasjon og Forbrukertilsynet. Vi må få frem en rettslig holdbar løsning, trolig med hjemmel i finansavtaleloven, som sikrer at seniorer og andre som trenger hjelp med BankID og annen tilgang til digitalsamfunnet kan får den hjelp de trenger uten at det skal bli bedømt som uaktsomhet.
Fremtidsfullmakt
Dette er en «nykommer» i norsk avtalerett, og som ønskes sterkt velkommen. Ordningen blir stadig mer kjent, og vi har erfaring for at når publikum blir orientert om denne muligheten så tas den imot med takk, og den blir benyttet. Vi har erfaring med at ektefeller/samboere gir hverandre gjensidig fullmakt, evt. videre til barn, barnebarn.

En godt gjennomtenkt fremtidsfullmakt vil gi helt klare anvisninger på hvordan vedkommende ønsker sine interesser ivaretatt, inntil et evt. testament har bestemmelser om hvordan arveoppgjør forøvrig skal skje.

Det må antas at etter hvert som muligheten for opprettelse av fremtidsfullmakt blir kjent, vil behovet for verger under Fylkesmannens administrasjon bli redusert. Det er en unison reaksjon fra publikum at de helt klart ønsker en selvvalgt fullmektig i stedet for en ukjent person oppnevnt av Fylkesmannen som verge.

Gruppe 3 Enslige, uten livsarvinger, evt. bare legalarvinger
Innledningsvis vil vi understreke at det for denne gruppen vil en fremtidsfullmakt være særdeles viktig. Vi har dessverre erfaring for at det for mange eldre, enslige kan være vanskelig å finne personer som de stoler tilstrekkelig på, fordi alle nærstående er falt fra, eller blitt for skrøpelige til å kunne påta seg et fullmektig-oppdrag.

Dersom det   ikke foreligger en fremtidsfullmakt, og heller ikke et testament, vil en oppnevnt hjelpeverge ha en utfordring.

Forvaltning av formuesverdier
Et av våre medlemmer har fra sitt tidligere yrke erfaring som hjelpeverge oppnevnt av Oslo overformynderi, jfr vergemålsloven fra 1927.
Det gjaldt regelmessig enslige personer på institusjon som eide bolig eller andre realverdier som «noen» måtte ta ansvar for idet pasienten selv var uten evne til å ivareta sine interesser, og heller ikke ville bli i stand til å flytte tilbake til egen bolig.
Tilsynslegen tilskrev derfor Overformynderiet med anmodning om oppnevning av hjelpeverge. Mandatet var å få oversikt over pasientens økonomi, siste selvangivelse, bankkonti, betale påløpende utgifter foruten rydding, klargjøring og salg av boligen. Det lå «i kortene» at pasienten var uten samtykkekompetanse, hvilket også kunne konstateres ved besøk til vedkommende pasienter.
Umiddelbart etter vergeoppnevning ble det foretatt registreringsforretning i boligen sammen med en av Skifterettens fullmektiger. Foruten kontanter og andre verdier lette vi særlig etter evt. testamenter, notater, gule lapper med navn (ofte på baksiden av malerier) som ga oss et signal om hva han/hun hadde ønsket, og vi fulgte disse signalene så langt det var mulig.
Dersom vi fant testamenter hvor arvinger var tiltenkt bestemte gjenstander forsøkte vi å samle vedkommende arvinger i leiligheten, og hvor «arvingene» fikk med seg den/de bestemte gjenstander og kvitterte for disse   «til oppbevaring».
I andre bo hvor vi fant gjenstander av til dels antikvarisk verdi – og som åpenbart kunne ha affeksjonsverdi for familiene –  ble det sørget betryggende lagring i den hensikt å samle de to slekters  legalarvinger til en intern auksjon
når et arveoppgjør ble aktuelt.
De fleste bo besto av helt alminnelig innbo, som ble solgt via firma som hadde rydding av dødsbo som næring. Når salg av bolig og/eller andre realaktiva var endelig opp- og avgjort ble nettobeløpet overført Overformynderiets «fellesforvaltning».
Senior Norge ser ingen grunn til å endre denne rutine, men at overføring heretter skjer til Fylkesmannens forvaltning for denne gruppen.

 

Oppfølging av den som trenger verge – vergemålsloven § 29, jfr. § 56

Enslige uten nære slektninger er en særlig sårbar gruppe. Deres besøksvenner har rapportert at de ikke alltid finner vergens oppfølging tilfredsstillende. Vi har eksempel på at en verge ikke husket navnet, når besøksvennen tok kontakt med vennens verge. Særlig problematisk er de tilfeller der besøksvennen ser at vedkommende ikke får tilstrekkelig helsehjelp eller omsorg i eller utenfor institusjon. Besøksvennen, som ofte er en fjern slektning, en gammel nabo eller venn har ingen formelle muligheter etter vergemålsloven i dag, eller det foreliggende forslag til å gripe inn. Dette bør rettes opp.

 

Vergers ansvar

Mange er opprørt over oppslag i media om at det offentlige fraskrev seg ansvar for misligheter begått av en avdød verge. I dette tilfellet var vergen advokat, som burde hatt en ansvarsforsikring som dekket det. Generelt er det mye mer betryggende med en advokat som verge enn personer uten offentlig autorisasjon og pliktig forsikring. Den beste løsningen vil uansett være å lage et system der staten tar det økonomiske ansvar for eventuelle feil og misligheter offentlig oppnevnte verger begår.

 

Annet

Vi er enig i det departementet skriver til § 20: I livets siste fase svekkes gjerne de kognitive evnene selv om man ikke har en diagnose, og man blir lettere påvirket av andre. Det bør derfor være gode grunner til før man følger den vergetrengende motvilje mot oppnevnelse av verge.

 

Med vennlig hilsen

Knut Christian Høvik
Generalsekretær

Stig Klingstedt
Leder av ressursgruppen
Jus og økonomi