Penger

Høring – Alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd

Arbeids- og sosialdepartementet bruker begrepet «uføretilbøyeligheten». Senior Norge reagerer på denne bruken og vil understreke at det normalt er en lang og tung prosess for å bli innvilget uføretrygd. Det er altså ikke et frivillig valg den enkelte har.

ASD legger i sin begrunnelse for forslaget særlig vekt på to ting:

  • At arbeidsføre så langt i liten grad har kompensert for levealdersjusteringen ved senere uttak av alderspensjon og/eller flere år i arbeid.
  • At det kan oppfattes som urimelig at uføre kan få høyere alderspensjon enn arbeidsføre med om lag samme inntektsgrunnlag, og som tar ut alderspensjon tidlig.

Til det første hovedargumentet: Departementets argumentasjon synes å sette et hovedformål med pensjonsreformen i tvil, nemlig at folk skal stimuleres til å fortsette flere år i arbeid (på hel- eller deltid), og særlig framover etter hvert som den gjennomsnittlige levealderen forventes å stige. Sysselsettingen blant personer over 60 år er stigende, og foreløpige evalueringer tyder på at pensjonsreformen stort sett har ønsket effekt.  Argumentasjonen halter når departementet fortrinnsvis ser på tidspunkt/alder for uttak av pensjon. De fleste fortsetter som kjent i jobb etter dette. Senior Norge er opptatt av at folk skal stå så lenge som mulig i sine stillinger. Det er derfor uheldig at det gis et signal om det motsatte.

Til det andre hovedargumentet: Departementet synes å legge lite vekt på den grunnleggende premissen at uføre ikke kan kompensere levealdersjusteringen med flere år i arbeid, mens arbeidsføre flest kan det. Det tas heller ikke hensyn til at alderspensjonister flest har andre inntekter i tillegg til folketrygden -arbeidsinntekt så vel som supplerende pensjon. Dersom en mener at forskjellen mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon kan bli for stor i framtida, går det an å justere skjermingstillegget.