LDO logo

Ny «Lov om likestilling og forbud mot diskriminering» trådte i kraft 1. januar 2018

Brev til LDO

Brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet om ny Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, trådte i kraft 1. januar 2018 sendt 24. januar 2018.

Senior Norge tillater seg med dette å rette en henvendelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet i forbindelse med den nye Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som trådte i kraft 1. januar 2018. Senior Norge er selvsagt positive til at den nye loven også omfatter alder som diskrimineringsgrunnlag. slik dette kommer til uttrykk i lovens § 6 første ledd.

Vi er imidlertid usikre på, og også bekymret for, hva som ligger i lovens § 9 tredje ledd. Vi har nedenfor noen betraktninger vedrørende denne bestemmelsen, og vil sette pris på om Likestillings- og diskrimineringsombudet har anledning til å vurdere disse betraktningene. Diskrimineringslovens § 9 første ledd presiserer at forskjellsbehandling er lovlig og dermed ikke diskriminerende etter § 6 når den

a) har et saklig,formål, b) er nødvendig for a oppnå formålet, og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Dette gjelder selvsagt også forskjellsbehandling på grunn av alder. Senior Norge er imidlertid usikre på hva som ligger i § 9 tredje ledd, der det heter at 

Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaklige priser på grunn av alder, er ikke i strid med § 6.

Det som sies her er at diskrimineringsforbudet i § 6 ikke gjelder for aldersgrenser som er nedfelt i lov eller forskrift. Det heter om dette i kapitel 15.10.4 i regjeringens proposisjon (Prop.81 L (2016-2017), at det vil være ulike oppfatninger av om en aldergrense er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig, i det dette kan være påvirket av ulike syn på hvordan goder og byrder i samfunnet skal fordeles.

Departementet gir klart uttrykk for at denne typen avveininger ikke avgjores gjennom rettsanvendelse i forvaltningen og rettsapparatet, men av foIkevalgte organer

Senior Norge forstår dette som at, i henhold til § 9 tredje ledd, skal domstolen ikke kunne overprøve om aldersgrenser fastsatt i lov eller forskrift, både nåværende og fremtidige, er i strid med diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven § 6.

Vi må selvsagt godta at lovgiver her har bestemt at det er lovgiver som fastsetter når forskjellsbehandling på grunn av alder ikke er å anse som brudd på diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven, og at dette da også gjelder for forskrifter hjemlet i lov.

Departementet uttaler, i sin merknad til § 9 tredje ledd, at de med forskrift forstår vedtak som anses som forskrift etter for‘altningsloven § 2 første ledd bokstav c 

c.) forskrift. et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer.

Det som bekymrer Senior Norge er at departementet i sin merknad videre uttaler at

 Det har ingen betydning om forskrifien er gitt med hjemmel i lov, sa lenge den oppfyller forvaltningslovens definisjon av forskrift.

Vi ser at departementets definisjon av forskrift er i henhold til forvaltningsloven § 2 c, men vi har problemer med å forstå at man av dette kan trekke at en forskrift ikke forutsetter hjemmel i lov. Det faktum at det i forskriften vises til vedtak som gjelder rettigheter og plikter, vil vi mene i seg selv må forstås som et krav om lovhjemmel. Det kan her vises til Thorsten Eckhoff og Eivind Smith Forvaltningsrett 6.utgave, s. 545. hvor det blant annet heter at utenfor begrepet forskrift faller generelle bestemmelser som ikke er bestemmende for private rettigheter eller plikter, men bare angår utøvelse av offentlig myndighet. Senior Norge finner det også naturlig å vise til legalitetsprinsippet, hvis rekkevidde det er vanlig å angi, også i følge Eckhoff og Smith s. 243, ved at inngrep i privates rettssfære krever hjemmel i lov. Vi er innforstått med at hjemmel i lov forutsetter at det ikke foreligger andre grunnlag for kompetanse, redegjort for av Eckhoff og Smith, s. 237-flg., men vi kan ikke se hvilke av de kompetansegrunnlagene som omtales, som kan være relevante her.

Senior Norge vil derfor mene at den nye diskrimineringsloven § 9 tredje ledd må forstås slik at det kun er lovgiver som kan gi bestemmelser om rettigheter og plikter knyttet til alder. Dersom bestemmelsen åpner for at aldersgrenser kan fastsettes utom lovgivningsprosessen, og det ikke kan vises til annet kompetansegrunnlag, fremstår diskrimineringsvernet for alder i den nye diskrimineringsloven som sterkt begrenset.

Vi håper Likestillings- og diskrimineringsombudet har anledning til å gi sin vurdering av de betraktninger Senior Norge har gjort omkring diskrimineringslovens § 9 tredje ledd.

Svar fra LDO

 

Svar på henvendelsen deres (2.2.2018) – spørsmål om den nye likestillings- og diskrimineringsloven Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til brevet deres av 24. januar 2018. Dere har spørsmål om unntaksbestemmelsen når det gjelder aldersdiskriminering etter den nye likestillings- og diskrimineringsloven.

Vi har registrert det dere påpeker. I det følgende vil vi si noe om vår forståelse av forvaltningslovens bestemmelse om forskrift, men tar forbehold om at vi ikke kan ha undersøkt dette godt nok. Det er, som dere er kjent med, diskrimineringsrett vi jobber med, og ikke veiledning om forvaltningsrettslige spørsmål generelt. Når det er sagt, tar dere likevel opp et aktuelt og relevant spørsmål med tanke på at likestillings- og diskrimineringsloven, som vi veileder om, unntar eksplisitt aldersgrenser som følger av lov og forskrift.

Slik ombudet forstår det, må forskrifter som legger plikter på private, ha hjemmel i lov eller i en forskrift som har hjemmel i lov. Forskrifter som bare gir innbyggerne rettigheter eller goder, kan også gis med hjemmel i et vedtak, for eksempel kommunale bestemmelser. Forutsetningen er at forskriften ikke er i strid med noen lov. En forskrift trenger altså ikke alltid ha hjemmel i lov etter forvaltningslovens definisjon av dette.

Ombudet jobber nå med en strategi for hvordan vi skal jobbe videre med aldersdiskriminering, både i og utenfor arbeidslivet. Det vil i denne sammenheng være aktuelt å gjøre en analyse av det nye vernet og se nærmere på hva det faktisk innebærer at lovgiver har unntatt aldersgrenser som følger av lov og forskrift. Vi er kjent med at dette har blitt kritisert av flere organisasjoner som jobber med aldersspørsmål, og som dere også påpeker, i realiteten fremstår som et begrenset vern.

Vi håper dette var oppklarende og takker for henvendelsen deres.

Spørsmål vedrørende den nye diskrimineringslovens § 9 (L)(438354) (pdf)

Svar på henvendelsen deres – spørsmål om den nye likestillings- og diskrimineringsloven (L)(438640) (pdf)