En god begynnelse Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

En god begynnelse

Det har gått gjennom som sak i kommunestyret at Skedsmo skal bli en demensvennlig kommune. Det er en god begynnelse.
Av Anna Marie Vareide, styremedlem Senior Norge Skedsmo, publisert 9. mai 2018 Romerikes Blad

Men jobben er ikke ferdig! Betegnelsen demensvennlig skal i fremtiden også gjelde for hele Lillestrøm kommune. Her må alle gode krefter arbeide sammen, så denne implementeringen blir gjennomført.

Tematikken demens er de færreste av oss opptatt av før vi plutselig får nærkontakt med tilstanden, d.v.s. at en av våre nærmeste får demens i en eller annen form, hvorav Alzheimers er den vanligste.

Sykdommen fører til gradvis tap av hukommelse og språk, evnen til å utføre daglige gjøremål svinner bort og det oppstår personlighetsendringer.

Det er i dag godt over 70 000 som har demens i Norge – dette tallet vil trolig fordobles mot 2040.

Ingen kur

Demens er alvorlig hjernesykdom som i dag ikke kan stoppes eller kureres.

Men medisinsk forskning gir optimisme. I dag vet vi så uendelig mye mer enn for bare 10 år siden, ikke minst ved å kunne gjøre hverdagen enklere.

Nasjonalforeningen for folkehelsen inviterte nylig en gruppe demensrammede personer til Stortinget, så de kunne snakke sin sak der. Og det gjorde de til gangs. Det må kalles god brukermedvirkning!

Diagnose og forskning dreier seg jo om dem. Budskapet skal opp og ut, det skal høres!

  • Hver person med demens må ha en kontaktperson i kommunen
  • Oppfølging starter rett etter at diagnose er satt
  • Aktivitets- og tjenestetilbudet må tilpasses den enkelte

Åpenhet er viktig

Med åpenhet blir dagen enklere å håndtere, og andre igjen, kan lettere utvise forståelse og aksept når de vet.

Tenk når kortet skal dras etter endt handel. En person med demens trenger ekstra tid og bistand.

I et demensvennlig samfunn vil det i slike situasjoner være naturlig å hjelpe til. Det gjelder alle oss som har lett for å tenke dem og oss.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har med midler fra TV-aksjonen startet prosjektet: ”Oppfølging etter demensdiagnosen”. Det er skapt modell for prosjektet som nå prøves ut i fire modellkommuner. Kommunene har ansvaret for oppfølgingen etter at diagnosen er avklart.

Oppfølgingen skal fremme mestring og medvirkning. Her er også pårørende tatt med.

Jeg har selv erfaring som pårørende for et menneske med demens, og vet forskjellen det gjør når ekspeditøren vet eller ikke vet om tilstanden, når man skal kjøpe sko!

Det er også stor forskjell om en er yrkesaktiv med ektefelle og barn eller er i pensjonsalder når en rammes av demens.

Unge med demens må ikke behandles som gamle! Å tilbringe dagene sammen med eldre når man selv er ung, må ikke forekomme. Unge med demens er fortsatt unge, og alle med demens må ikke puttes i samme sekk! De er redde for inaktivitet.

Gode erfaringer

Jeg har som pårørende gode erfaringer med Skedsmo kommune når det gjelder oppfølging av personer med demens og deres pårørende.

Kommunen har hukommelsesteam, hukommelseskoordinator, mestringskurs for personer med demens og pårørende (Sørmarka), pårørendeskole og samtalegrupper og dagaktivitetsplasser som er varierte og fleksible m.m.

Forutsatt at planleggingen for storkommunen blir bra også på dette området, har jeg tro på at Lillestrøm kan bli en bra kommune å leve i for folk som er rammet av demens og at de vil føle seg ivaretatt og får beholde verdigheten!