Dag Bredal

Dårlige råd fra Pensjonistforbundet

Pensjonistforbundet har en stund ført en kampanje mot at pensjonister velger å ta det såkalte ”Seniorlånet”. Eksperten som benyttes som sannhetsvitne er ingen ringere enn Carsten O. Five, tidligere redaktør av Dine Penger og nå faglig ansvarlig for Pensjonistforbundets økonomirådgivning. Dessverre er rådgivningen basert på svake premisser, følgelig er det fristende å tro at motstanden mot ”Seniorlånet” dreier seg om politiske vurderinger mer enn økonomisk ekspertise. Konkurransen med Senior Norge, som anbefaler lånet, kan forklare Pensjonistforbundets helomvending.

På nettsiden ”Kommentar.no” hadde Carsten O. Five nylig et innlegg under overskriften ”Ikke sult i alderdommen – lån opp på boligen”. Helt korrekt konstaterer han at mange pensjonister har små pensjoner men gjeldfrie boliger. For eldre som måtte ønske eller trenge mer penger til disposisjon mens de er friske, anbefaler han å ta opp et banklån med boligen som sikkerhet. Lånet han sikter til er imidlertid et såkalt ”rammelån”, avdragsfritt i fem år med plikt til å betale årlige renter i perioden. Ved å betale renter har man ifølge Carsten O. Five ”kontroll over lånet på en annen måte, og unngår overraskelser”. Dette er en tvilsom påstand: Risikoen ved rammelån bæres av kunden og bankene sikrer seg i låneklausulene. Dersom boligverdien faller betydelig eller din evne til å betjene kreditten reduseres i forhold til forutsetningene, hvis f eks den ene ektefellen faller fra, kan banken nekte deg å benytte kreditten fullt ut, eller kreve at du innfrir lånet.

Når de fem årene har gått foreslår Carsten O. Five at du enten selger boligen (slik at banken får dekket lånet), innfrir lånet, eller søker om å få utvidet det. Problemet med alle disse rådene er at de stort sett ender med at man selger boligen. Så hvor skal du bo? Mange ønsker etter hvert å kjøpe en annen bolig, men små leiligheter i sentrale strøk kan være vel så dyre som en enebolig eller rekkehus. Har du brukt opp lånet, som vel var poenget, er det ikke sannsynlig at det er nok penger til å kjøpe det man ønsker. Situasjonen er den samme når Carsten O. Five foreslår å innfri lånet. Hvor tar du pengene fra?

Økonomispesialisten må underveis ha glemt forutsetningen for rådgivningen, at låntager har en svak betalingsevne. Har man under kroner 300 000 i inntekt er det lite sannsynlig at man får et ordinært lån. Carsten O. Five forsøker å løse denne konflikten i en artikkel i Finansavisen for 10. september, samt sin egen blogg ”Pengetips”. Her heter det at pensjonister som ikke har økonomi til å oppta ”rammelån” enten bør selge boligen og kjøpe en rimeligere bolig, selge boligen for deretter å leie, eller selge boligen til arvingene og beholde en livsvarig borett.

Ingen av forslagene er nødvendigvis gode: Man skal være heldig om man finner en mindre bolig i sentralt strøk som er rimeligere enn boligen man selger. Leiemarkedet er neppe en god løsning for pensjonister som ønsker seg trygghet. Og hvorfor tror han det er realistisk at arvingene kjøper ut foreldrene i tillegg til å betjene egne lån? Tidligere var dette et arrangement som ble anbefalt rike mennesker som ønsket å redusere grunnlaget for arveavgift.

Innvendingen Pensjonistforbundet og Carsten O. Five retter mot det såkalte ”Seniorlånet” er at ”renten er høyere enn på andre typer boliglån og at effekten av renters rente fører til at lånet vokser fortere enn mange tror”. Et ”Seniorlån” vil si et lån som er rente- og avdragsfritt i låntagers levetid, så sant vedkommende forblir boende i boligen. Renten vil være noe høyere enn ved ordinært banklån (rammelån) fordi det er banken som bærer risikoen som ellers ville falle på låntager. ”Seniorlånet” passer for noen, ikke for alle. Du tar ikke ”Seniorlån” hvis du har god økonomi eller aktiva å realisere. Kriteriene for å ta ”Seniorlån” er boligens verdi og kundens alder, inntekt spiller ingen rolle. For gruppen pensjonister med lav inntekt og betydelig sparekapital er dette er en mulighet som ikke tidligere eksisterte, men som er verdsatt av mange. Blant annet av Finanstilsynet, som dessuten i Dagens Næringsliv i mars 2015 advarte mot enkelte egenskaper ved rammelån.

Carsten O. Five kommer neppe til å motta noen Nobelpris. Den amerikanske professoren Robert C. Merton mottok imidlertid Nobelprisen i økonomi 1997. Professoren er spesialist i pensjonsøkonomi, som også var tema for hans forelesning på BI i 2015. Her anbefalte han økonomiske modeller på linje med det norske ”Seniorlånet”.

Få pensjonister synes å være misfornøyde etter å ha tatt et ”Seniorlån”. Skulle noen beklage seg måtte det være arvingene. Effekten av renters rente vil begrense arven hvis låntager nyter livet og følgelig lever lenge. Likevel er det få livsarvinger som protesterer. Flertallet synes å unne sin mor en økonomisk trygg alderdom. Ofte har de selv en god økonomi, og selv de tvilende kan blidgjøres om de mottar et kjærkomment forskudd på arv som en del av ”Seniorlånet”.

Av Dag Bredal, jurist, tidligere informasjonssjef i ”Seniorsaken”, redaktør av ”Seniorhåndboka” og forfatter av blant annet ”Gode råd om personlig økonomi” og ”Kunsten å eldes med stil og verdighet”.