Skedsmo kommunevåpen

Bekymringer for de sykeste i eldreomsorgen i Skedsmo kommune

Vi trenger ikke informere om økende antall eldre i samfunnet og dermed også økende antall sterkt pleietrengende mennesker. Alle vet det. Men at eksisterende sengeplasser da nedlegges i vår kommune før nye er etablerte, det er uforståelig, for vi trenger ikke færre sykehjemsplasser, men flere siden vi får et økende antall eldre som vil være sterkt pleietrengende med bl.a. demens. Ikke alle eldre er forunt en sterk og god helse til siste slutt!

Brev til Skedsmo Kommune, Helse og sosialsektoren, v/ kommunaldirektør Arild Hammerhaug, fra Senior Norge Skedsmo, (tidligere Seniorsaken, Skedsmo), v/ Anna Marie Vereide, styreleder anna_marie.vereide@getmail.no

Disse eldre, også med utviklet demens, kan ikke midlertidig holdes på laveste omsorgsnivå, det vil si i hjemmet. Hvor skal de ellers plasseres?

De kan ikke være i omsorgsboliger, for de klarer seg ikke selv.

Sykehjemsplasser er det ikke nok av. Der er terskelen altfor høy for å komme i betraktning i dag.

Med den forestående kommunesammenslåingen i sikte, ser vi konturene av en eldreomsorg som blir satt på vent mens utredninger og beslutninger diskuteres.

Imens overtar de ansatte og dekker så godt de kan over underbemanning i sektoren og med svært trange og vanskelige vilkår for en god arbeidsdag.

Derfor foretar vi denne henvendelsen og det vi peker på er bare et utsnitt av det vi kan se som i økende grad bekymrer:

Nedleggelse av eksisterende sykehjemsplasser

Antall eldre øker jevnt. Prosent antall pleietrengende øker tilsvarende.

Eksisterende sykehjemsplasser legges ned før nye er etablert. Vi trenger faktisk flere og nye sykehjemsplasser, ikke færre!

Over lang tid har det vært et stort etterslep av bevilgninger og tiltak.

Syke må få komme på sykehjem før de er så dårlige at eventuelle pårørende ikke klarer mer og selv blir syke. Noen har ikke pårørende i nærheten, for de bor for eksempel på en annen kant av landet.

Alle vil ikke være hjemme så lenge som de må i dag. Det er en myte! Mange er ”tvunget” til å være hjemme, alene og redde i måneder og år.

Når de da endelig får sykehjemsplass er mange så syke og svake at de dør etter kort tid.

Jeg er blitt fortalt at avgangen er så stor på langtidsavdelingene at det ikke er noe problem med å finne plass for nye.

Det forteller i klartekst at terskelen for inntak er alt for høy. Dette virker kynisk.

Er dette verdig omsorg?

Vil vi ha det slik når det blir vår tur?

Dreinings-prosessen er bra ved at det ytes hjelp til de eldre som da, på forsvarlig vis, kan bo noe lengre tid i hjemmet.

Men det må også være slik at når en ikke lenger klarer seg selv og er blitt en fare både for seg selv og andre, da må man få komme på sykehjem.

Er det verdighet i å ligge hjemme så lenge at man visner bort, utrygg og engstelig i sin egen seng, kontra hvis man er på sykehjem hvor man blir fulgt opp av nærværende personale? Hvis man hadde kommet før på sykehjem hadde man kanskje ikke visnet like fort bort om man hadde fått forsvarlig stell og pleie. Muligens kunne man hatt noen gode år til uten altfor store plager og engstelser.

Stimulering, aktiviteter

Det gleder oss at kommunen har ansatt aktivitetskoordinator.

Det er igangsatt styrke- og balansegrupper flere steder i kommunen..

Fremtidig drift vil sikres ved å kurse frivillige for instruksjonsjobben.

Dette er et tilbud til oppegående eldre som trenger fysisk aktivitet og som her også vil få med mye sosialt samvær og kameratskap i tillegg.

Men hvordan bekjentgjøres slike tiltak? Finner målgruppen frem til disse kunngjøringene?

Dagsentrene har også aktivitetstilbud, ikke hver dag, men 2-3 ganger i uka.

Hvilken aktivitet tilbys i disse gruppene? Hva med datakurs, smart-telefon hvor man tar for seg hvordan betale regninger i banken, få ut trygdeopplysninger m.m. Ikke bare bingo!

Det bør også annonseres i dagsentertilbudet. Hvordan kan man ellers vite om det?

Finnes det hverdagstilbud til dem som befinner seg på en institusjon, bortsett fra konserter og underholdning?

Det er sikkert ildsjeler blant personalet som kan stå for en god stimulering, men kan det forventes at betjeningen skal makte dette i tillegg til den øvrige jobben?

Bemanning i eldreomsorg og hjemmetjeneste

Først og fremst behøves flere ansatte slik at flere orker å stå i jobben i mange år og ikke blir utbrent, men kan gjøre en god og tilfredsstillende jobb.

Bemanningen må sies å være under et minimum, slik det er i dag.

Ett fravær får store konsekvenser for planleggingen av dagen. Tiden er knapp og planlagte gjøremål forskyves lett p.g.a. tidspresset ut mot neste oppdrag.

Lav bemanning påvirker sykefraværet, mistrivsel, utbrenthet, bemanningsproblemer m.m.. Dette er særlig uttalt i omsorgsyrker.

Hjemme hos pasienten må det som er nødvendig utføres, uansett hvordan omsorgspersonen har det. For å være operativ i hjemmetjenesten, kreves det mer tid enn det som går med til stell, dusj og medisinering av den pleietrengende.

Norge er et vinterland, og bilen må børstes og skrapes /måkes etter hvert besøk. Hvem ivaretar vedlikehold av bilen og klargjøring til neste dag med hensyn til bensin, spyleveske og lignende?

Journalføring/arkivering, kontakt med pårørende og info, hendelser som skaper tidsforskyvninger og mye, mye mer er faktisk ikke regnet inn i arbeidstiden for den enkelte.

Skal det da tas av tiden til pasientene?

Lærere har ”grønn tid” som er beregnet til for- og etterarbeid. Det tror jeg omsorgsarbeidere også hadde trengt.

Klarer man å overholde kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven i det daglige?

Vi har vært i kontakt med avdelingssjefen for Hjemmetjenestene og avdelingssjefen for Sykehjem – og akuttmedisinsk tjeneste i Skedsmo. Vi har stor respekt for arbeidet som nedlegges av både ledelsen og de som er ansatt i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. De gjør en ufattelig stor og god jobb – ut fra de rammer som er gitt.

Men tør de å si ifra når tiden ikke strekker til og forholdene blir prekære, til dels slik det er i dag?

Får bevilgende myndigheter høre et varsko noen gang, eller klager over at nok er nok?

Faglig kompetanse på høyt nivå kreves i større og større grad, da sykdommer og diagnoser kan være svært sammensatte og vanskelig å håndtere.

Man trenger også kompetanse på geriatri

Etterutdanning krever sin plass i et budsjett.

Å ha et kvalifisert personell krever kontinuerlig faglig oppdatering!

Hvilken prioritering har eldreomsorgen i kommunebudsjettet 2018 i Skedsmo?

Vi mener at prioriteringene i kommunebudsjettet tilgodeser andre utleggsposter mye høyere enn omsorg for sine gamle. Jeg har mange ganger hørt at det ikke er mer penger å hente. Nei, ikke etter at pengene er plassert på andre poster.

Jeg vet at det er dyrt, at sykehjemsplassene på korttidsplassene ligger opp mot kr 900 000 i året. Ja, det er mye penger. Ikke alle kortidsplasser behøver å koste mye, litt avhengig av behovet til den pleietrengende, for eksempel rene avlastingsplasser, og på hvilken måte man organiserer. Langtidsplasser behøver heller ikke nødvendigvis koste så masse.

Men er det noen av de som burde fått sin bevilgning redusert eller eventuelt nullstillet, som ville forgå av det? Nei. Skateboardbane: ingen av ungdommene ville bli syke eller få det vanskelig om denne banen ikke ble bygd, eller bygget til en langt lavere pris. De skrøpelige og syke som må flyttes på sykehjemmene p.g.a. nedleggelse av avdelinger, de vil i verste fall dø av det. Dødelighetsraten er dessverre meget høy på sykehjemmene fordi de eldre som får plass der i dag, er så syke og svake at de dør etter kun kort tid etter å ha ligget hjemme avmagret, redde og fortvilte over lengre tid.  Dette er ett eksempel på feil prioritering, mener vi. Pengene er der, men de brukes ikke på mennesker som har lagt inn årene og er ferdige med sitt livsverk.

Lojaliteten systemet mangler til pasientene/de eldre, dekker hjemmehjelptjenesten over.

De ansatte her må ikke utnyttes, de må belønnes med bedre arbeidsvilkår.

Det ville være et godt skritt nærmere en verdig alderdom!

Våre kilder er:

  • direkte kontakt med brukerne av systemet
  • samtale med avdelingssjef for sykehjem og akuttmedisinske tjenester og sjef for hjemmetjenestene i Skedsmo
  • dagspressen, lokalt og riksdekkende
  • foredragsholdere på våre medlemsmøter fra hhv. Pensjonistforbundet, sentralt og Tjenestekontoret i Skedsmo