Utkast til uttalelse om ny finansavtalelov fra Senior Norge

Senior Norge anmoder Regjeringen og Stortinget om at det i ny Finansavtalelov ikke inntas formuleringer som gjør det vanskelig eller umulig for bankene å tilby det såkalte «Seniorlånet».

Ni banker i Norge tilbyr i dag Seniorlånet, en låneform som er skreddersydd for personer over 60 år med lav pensjonsinntekt som har mesteparten av sine økonomiske tilganger bundet opp i boligen, og som ønsker mer å rutte med. Låneformen er siden lansering i 2005 blitt kjent som seniorlån.

Bankene som tilbyr produktet er BN Bank, KLP Banken, Bien Sparebank, OBOS Banken, Fornebubanken, Sandnes Sparebank, Lillestrømbanken, Strømmen Sparebank og Jernbanepersonalets Sparebank. Pr i dag er totalt utestående lånevolum ca. kr 5 mrd.

Låneformen kan beskrives slik:

  • Kunden låner og banken gis pant i boligen, men kunden har en livsvarig rett til å bo i boligen.
  • Kunden kan få lånet utbetalt som ett stort engangsbeløp, eller som månedlige utbetalinger (eller en kombinasjon).
  • Kundens inntekt har ingen betydning for lånesøknaden. Det er boligens verdi som avgjør maksimalt lånebeløp
  • Kunden må ikke løpende betale renter eller avdrag. Rentene legges til lånesummen og lånet forfaller først ved permanent utflytting eller død. (Kunden kan løpende betale renter, men det er ingen forpliktelse.)
  • Hvis lånet er større enn boligens verdi ved forfall, er det banken som må dekke tapet.

Behovet for denne type løsning forventes å øke i fremtiden som en følge av:

  • Kutt i folketrygden som får full effekt for 1963-årgangen
  • Fripolisene vil ikke opprettholde kjøpekraften. Lav avkastning og krav til avsetninger innebærer at de nominelle beløpene fryses.
  • Overgang til innskuddspensjon – avkastningen kan bli dramatisk lavere enn forespeilet og innskuddspensjon utbetales (for de aller fleste) kun frem til fylte 77 år.

Boliglånsdirektivets vurdering av seniorlån

Ny finansavtalelov innebærer blant annet en gjennomføring av boliglånsdirektivet, og bør således baseres på unntaksbestemmelser og presiseringer i dette direktiv.

Boliglånsdirektivet inneholder under Artikkel 3 – Anvendelsesområde – (2a) et klart definert unntak for seniorlån:

Dette direktiv gjelder ikke for:

  1. Kredittavtaler med friverdibelåning, hvor kredittgiver
  1. Utbetaler et engangsbeløp, periodiske betalinger eller andre former for kredittutbetaling til gjengjeld for et beløp, som stammer fra fremtidig salg av en fast eiendom til beboelse eller en rettighet i forbindelse med en fast eiendom til beboelse, og
  2. Ikke krever tilbakebetaling av kreditten, før en eller flere anførte livsbegivenheter inntreffer for forbrukeren som definert av medlemsstatene, med mindre forbrukeren overtreder sine kontraktsmessige forpliktelser, hvilket gir kredittgiver rett til å oppheve kredittavtalen.

Forslaget til ny finansavtalelov har tilsynelatende ikke tatt hensyn til det som i avsnitt 16 i boliglåndirektivets forord angis som ”visse kredittavtaler, hvor kredittgiver bidrar med en samlet sum, periodisk betaling eller andre former for kredittutbetaling til gjengjeld for en sum som stammer fra salg av en fast eiendom hvor det primære formålet er å lette forbruket, for eksempel friverdibelåningsprodukter eller andre tilsvarende spesialprodukter”. De særlige karakteristika ved slike friverdibelåningsprodukter, slik som at forbrukerens kredittverdighet er irrelevant fordi betalinger skjer fra kredittgiver og til forbruker og ikke omvendt, gjør at denne type produkter er særskilt unntatt boliglåndirektivets virkeområde. Denne presiseringen ser ikke ut til å være gjenspeilet i høringsutkastet.

Behov for presisering i ny finansavtalelov

På denne bakgrunn burde departementet for klarhets skyld inntatt ett tillegg i lovforslaget § 80 (2) og forskriftsutkastets § 24 (2) som eksplisitt unntar friverdibelåningsprodukter. Det burde i definisjonsøyemed være tilstrekkelig at departementet i stortingsproposisjonen viser til at friverdibelåningsprodukter må forstås likt med definisjonen i boliglånsdirektivet.

Vi minner om at professor Robert C. Merton (Nobelprisen i økonomi1997) mener denne modellen (”Seniorlån”) vil bli en av de viktigste finansordningene for pensjon i fremtiden.  Nobelpristageren har de senere år forsket på pensjonsfinansiering og livssyklus-økonomi. Hans anbefalte finansieringsmodell er sammenlignbar med ”Seniorlånet.

Det er etter Senior Norges oppfatning viktig at ingen bestemmelser i ny finansavtalelov vil være til hinder for en løsning som det for mange vil være et stort behov for. Øvrige bestemmelser i lovforslaget må derfor gjennomgås på samme bakgrunn og tillegges nødvendige presiseringer om unntak for friverdibelåningsprodukter.