Seniorsaken Østfold avholdt temamøte i Glenghuset i Sarpsborg, onsdag 3. mai 2017. Denne gangen skulle vi markere Seniorsakens 15 års jubileum og samtidig se litt inn i fremtiden. Hvilke verdier skal Seniorsaken bygge sin virksomhet på, hvilke utfordringer står foreningen ovenfor og hvilke strategier legger man til grunn for den videre virksomhet.
Fredrikstad blad 9. mai 2017 av Finn Åsmund Johnsbråten, Seniorsaken Østfold
Christin Engelstad, kommunikasjonsansvarlig i Seniorsaken, var dagens foredragsholder. I det følgende gjengir vi fra hennes foredrag og den debatt som fulgte etter.
Seniorsakens rolle er å synliggjøre seniorenes ressurser, å bekjempe all diskriminering og forskjellsbehandling av seniorer, og å ivareta seniorenes rettigheter og behov.
Generelt får seniorene for lite oppmerksomhet. Politiske partier prioriterer yngre i sine programmer og nevner knapt de eldre i bisetninger. Det et demokratisk problem når ikke hele befolkning er representert i politikken. I dag er det flere politikere under 30 enn over 60 på Stortinget. Seniorer har kunnskap om politikk og samfunn som kun livserfaring kan gi.
Den eldrebølge som etter hvert velter inn over oss blir som regel fremstilt som et problem, og det er den, eller la oss kalle det en utfordring. Oftest blir imidlertid den frivillige innsats dagens seniorer gir samfunnet, glemt. De stiller opp for naboer og venner og er ofte pårørende for en av sine nærmeste. Seniorer over 60 år representerer 50.000 frivillige årsverk, en innsats verd 25 milliarder. 120 milliarder kroner i skatter og avgifter hører også med i regnestykket.
Seniorsaken har to hovedutfordringer
Den første er å bekjempe myndighetenes gjentatte angrep på pensjonistenes opparbeidede økonomiske rettigheter. Her står det et slag ved hvert budsjettoppgjør.
Den andre er å følge med argusøyne utviklingen i det offentlige helse-og omsorgsvesen som allerede er på knærne. Hvordan blir det etter hvert som det blir mange, mange fler å betjene? En kollaps i det offentlige helsevesen synes å være en nærliggende mulighet.
I møtet med myndighetene vinner pensjonistorganisasjonene noen små trefninger mens myndighetene vinner alle de store slagene. Det er slik fordi myndighetene har all makt og 900.000 pensjonister sitter på hver sin tue uten mulighet til å utøve avgjørende innflytelse.
Organisering og samordning
Maktforholdene må endres om pensjonistene skal vinne frem. Det innebærer at de må organisere og samordne sine interesser på en helt annen måte enn i dag. Dette er en «ikke-sak» blant pensjonistorganisasjonene som skulle gå i teten. Markeringsbehov og prestisje hindrer at prosessen med å samordne pensjonistenes interesser kommer i gang!
Dette er den største saken for pensjonistene – og en sak som lederne for de store pensjonistorganisasjonene ikke tar tak i! Forstå det den som kan!
