Betaling for en plass på sykehjem

Betaling for en plass på sykehjem

Alle håper vi vel på å kunne bo hjemme helt til siste stund. Likevel er ikke alle så heldige, men blir nødt til å flytte til et sykehjem. Kommunene er pliktige til å sørge for at den som virkelig trenger det får et tilbud som er tilrettelagt for eldre.

Det er imidlertid ikke gratis å flytte inn på sykehjem, men ingen skal være engstelig for det økonomiske aspektet. Kommunen må sørge for at du som beboer på sykehjem har en slump penger til personlig bruk.

I det følgende er det meget kortfattet redegjort for hva det vil koste å bo på et kommunalt sykehjem.

Den betaling en beboer på et sykehjem skal betale er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester:

  1. Kommunen kan ta betaling med inntil kr 155 pr døgn for korttidsopphold. Etter 60 døgn er betalingen som for langtidsopphold.
  2. Langtidsopphold kan kommunen kreve betaling for i henhold til inntekt. Dersom overgang er fra hjemmet skal det ikke være betaling første måned. Ved overgang fra korttidsopphold er det betaling fra første dag.
  3. Betalingen skal fastsettes ved særskilt vedtak og underretning skal gis før eller senest samtidig som avtale om flytting til institusjon inngås. Det skal opplyses om klageadgang.
  4. Egenandelen kan ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene som er de driftskostnader som kommunen har for det enkelte sykehjem. Kommunen skal fastsette oppholdsutgiftene for den enkelte institusjon, og beboeren kan kreve å få opplyst dette. I Oslo var driftskostnadene i 2016 for en ordinær plass på sykehjem 810 488 kroner d.v.s 67 540 kroner per måned. Det er den høyeste betaling kommunen kan kreve. På Nesodden er tilsvarende beløp 756 000 kroner, eller 63 000 kroner per måned.
  5. Investeringskostnader kan ikke telle med ved fastsetting av betaling for sykehjemsplass.
  6. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (p.t. 92576 kroner), fratrukket et fribeløp på 8000 kroner kan det trekkes 75 %.
  7. Av inntekter utover grunnbeløpet betales inntil 85 %.
  8. Betalingen skal alltid begrenses slik at beboeren har minst 25 % av grunnbeløpet fratrukket fribeløpet og 15 % av totalinntekten fratrukket grunnbeløpet til egen disposisjon.
  9. Som inntekt regnes årets inntekt på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning på formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter.
  10. Formuen kan ikke angripes av kommunen til betaling av opphold i institusjon. Verdiøkning ved salg av aksjer o.l. regnes ikke som inntekt, men som verdiøkning av formue.
  11. Beboer som har hjemmeboende ektefelle skal ha et forsørgerfradrag som minst tilsvarer de pensjonsytelser som ektefellen ville ha fått av folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Forsørgerfradraget beregnes av NAV. I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av brutto offentlige tjenestepensjon etter samordning og 50 % av private pensjonsytelser.
  12. Ved flytting til institusjon blir beboeren automatisk folkeregistrert som boende i institusjonen og vedkommendes leilighet/hus blir å anse som sekundærbolig. Dersom beboeren har hjemmeboende ektefelle skal imidlertid boligen fremdeles beskattes som primærbolig. Dette må imidlertid sjekkes i selvangivelsen slik at riktig skatt betales. (Seniorenes fellesorganisasjon har tatt opp dette med finansministeren som har lovet at dette skal endres slik at den enkelte slipper å passe på.)
  13. Hvis en enslig person flytter til sykehjem vil det ikke bli tatt hensyn til om vedkommende beholder sin opprinnelige bolig. Det er kostnader som den enkelte beboer selv må sørge for. For å lette overgangen kan det gis fradrag for faktiske boutgifter inntil 6 måneder vurdert innenfor det kommunale skjønn. Ved korttidsopphold utover 60 døgn bør det gjelde for hele perioden med korttidsopphold. Hvis boligen leies ut kan inntekter fra leie inngå i bergningsgrunnlaget for betaling til sykehjemsplass.
  14. Det kan være smart å opprette en fremtidsfullmakt («livstidstestamente») slik at avhending av bolig, og eventuell fordeling av salgssummen, er regulert på forhånd dersom man selv blir ute av stand til å ordne med salg.
  15. Ektefeller med vesentlig formue kan ha en fordel av å fordele formuen så likt som mulig før det kan være aktuelt for den ene å flytte til et sykehjem.
  16. Dersom beboeren sitter i uskiftet bo er det bare 50 % av kapitalinntekten som skal med i beregningsgrunnlaget.