Orientering om hva Seniorsaken holder på med i Rogaland

I Stavanger arbeider vi fortsatt ganske aktivt overfor politikerne når det gjelder eldreomsorgen i kommunen. Vi er glade for det som er gjort av positive vedtak, for eksempel å ikke legge ned så mange sykehjemsplasser som først foreslått for å spare penger, og ikke gjøre så store kutt i bevilgningene til eldreomsorgen som først foreslått heller.

Men hjemmetjenestene mener vi fortsatt bør endres på flere områder for å kunne gi trygghet og god omsorg til alle som får hjelp gjennom disse tjenestene.   Når 20-30 personer er innom den enkelte bruker av hjemmetjenestene i løpet av en måned, er dette en stor utfordring for de som mottar tjenestene, og antakelig også for de ansatte. Det er også mange andre forhold som gjør systemet stivbent og lite pasient– og brukervennlig. Heldigvis er det politikere som ser dette, men som ikke får gehør. Du og jeg kan hjelpe dem ved å si fra om både det som er bra, og det som ikke er bra.

Sykehjemmene er et annet felt vi er opptatt av. Vi vet at bemanningen er marginal, og at mange er uten tilstrekkelig opplæring. Blant utenlandske medarbeidere, som vi sårt trenger, er mange også uten tilstrekkelig språkopplæring. I tillegg har vi spørsmål angående organiseringen både i sykehjemmene og i hjemmetjenestene. Er de med de beste kvalifikasjonene innen pleie- og omsorgsfaget, bundet opp i administrative oppgaver fjernt fra pasienter og pårørende? Eller deltar de i og leder de arbeidet med pasienter og andre beboere? Hva betyr det for arbeidet på gulvplanet hos pasientene dersom de ikke gjør det?

I Sandnes har det vært fullt trykk på politikerne i flere år for å følge opp planene om et Samhandlingssenter (som nå for det meste er plassert i gamle Sandnes sykehus, og all ære til administrasjon og politikere for det!). Men også i Sandnes har styret hatt høyt trykk på sykehjemsdekningen for de eldre som trenger denne type omsorg. Også der er politikerne opptatt av det samme, og planene ser ut til å gå sin gang. I Stavanger Aftenblad 5. januar leser vi at det meste synes å være i rute. Men har kommunen råd til å ta alle sykehjemsplassene i bruk? Må det en folkereisning til for at planer ikke skal bli utsatt, eller ferdige lokaler ikke bli tatt i bruk?

Når det gjelder sykehjem, spør vi også om tiden ikke er inne for etter hvert å organisere disse noe annerledes. Ut fra Samhandlingsreformen er flere oppgaver flyttet fra sykehusene til kommunene, og spørsmålet er: Er den tradisjonelle forståelsen av sykehjemmene fortsatt gangbar? Trengs det ikke en spesialisering og kompetanseutvikling i forhold til de tilleggsoppgavene sykehjemmene nå har fått, og med tanke på alle variantene av demens som finnes både hos yngre eldre og eldre eldre?

Et siste område som vi har begynt å arbeide med i både Sandnesområdet og i Stavanger, er Seniorboliger (start i 2012). Forskning i andre land har vist at flytting til en Seniorbolig mens man fortsatt er «frisk og oppegående», gjerne i 60- og tidlig i 70-årene, utsetter et eventuelt behov for varig sykehjemsplass med ca. 5 år. Det bør vel være en vinn-vinn situasjon for alle, også kommunale myndigheter?

Den type boliger vi her snakker om, er ikke det samme som de såkalte «omsorgsboligene» som ble reist for en del år siden, og som fortsatt er i bruk. «Seniorboliger» slik vi snakker om her, er vanlige boliger i noe større komplekser med opplegg for hjelpemidler som kan bli nyttige etter hvert. Ikke minst er ulike innretninger eller tilbud som kan bidra til at de to store spøkelsene, ensomhet og utrygghet, forsinner, svært viktige. Ensomhet og/eller utrygghet skaper problemer for mange eldre som blir alene i en gammel enebolig eller et vanlig hus eller leilighet i et boområde, og kan fremme sykdom. Kanskje er dette spesielt et problem vi oftest ser i byene?

Her i Sør-Rogaland er mange entreprenører enten i gang med, eller foreløpig bare opptatt av, denne saken. Vår rolle som Seniorsak, vil være å bidra til at seniorer selv kan ha innspill til hvordan disse boligene bør utformes, og påvirke kommunene til å stille med tomter eller på annen måte bidra slik at kjøpe- eller leieprisen blir slik at de fleste har råd til å skaffe seg en slik bolig om man ønsker det. Dette blir et satsingsområde i året som kommer og antakelig enda lenger framover. Som sagt, kunne man oppnå å fjerne, i alle fall redusere, ensomhet og /eller utrygghet hos eldre som daglig kjenner på dette, kan mye vinnes.

På senhøsten hadde vi to åpne møter om Vold mot eldre, et i Sandnes og et i Stavanger. Det var ikke mange som møtte opp, men temaet grep oss som var til stede. Og vi spurte oss selv, er det virkelig ingen i våre nærmiljøer som opplever dette? Omså er tilfelle, er jo det flott. Men hvis det er noen, kan noe gjøres for dem? Med sete i Oslo fantes en såkalt «grønn linje» som eldre som er utsatt for en eller annen form for vold, kunne ringe til. Den var landsdekkende. Blant tilhørerne kom det opp et engasjement for å få til en slik telefonlinje her, for eksempel i Sør-Rogaland, eller på annen måte ta tak i dette problemet som en del eldre mennesker kanskje er utsatt for også i våre nærområder. En linje med sete i Oslo kan være for fjern. Dette er en sak styret må arbeide videre med i samarbeid med andre mulige interessenter.

 

Medlemspleie

Vi holder åpne møter i Sørfylket 1-2 ganger per halvår. Der tar vi opp saker som vi anser som aktuelle. Men hva synes dere? Hva ønsker dere av Seniorsakens åpne møter?

Ellers ser vi at kontakten med medlemmene rundt omkring i fylket ikke er god nok. Har du forslag, send oss en e-post eller ta en telefon til et av de numrene / adressene som er oppgitt nedenfor..

 

Igjen ønsker vi alle et godt nytt år! Vi går inn i det nye året med frimodighet og glede over at Seniorsaken forhåpentligvis kan bety noe for noen her i Rogaland!

Med varm nyttårshilsen fra oss i Styret:

Elsa Kristiansen

Leder Seniorsaken Rogaland

Kontakttelefon og nettadresser: elsakristiansen@gmail.com Tlf 977 26 812, per.kjolset@lyse-net tlf 901 29 002