Fremtidens sykehjem?

Det første sykehjemmet, bygget som sykehjem i Stavanger, fikk vi i 1959 – det Interkommunale sykehjemmet på Åsen i Stavanger. Hensikten var viderebehandling og opptrening etter opphold på sykehus for eldre mennesker fra flere kommuner i nærområdet. Nå er vi tilbake der. Ferdigbehandling og rehabilitering i sykehjem, men også med mange nye funksjoner i sykehjemmene.

Innlegg i Stavanger Aftenblad 21.09.2016

I Stavanger har vi i dag 17 sykehjem, plassert i ulike bydeler. I den utviklingen var nok tanken at hver bydel skulle ha et sykehjem, og at plassene i hvert sykehjem skulle reserveres for denne bydelens eldre, eller andre i bydelen som trengte dem. I dag er dette annerledes: Den som trenger en sykehjemsplass kan ønske hvilket sykehjem man gjerne vil komme til. Dette kan av og til oppfylles, men oftest blir man plassert der det er et ledig rom.

I Stavanger er 80-90 % av alle sykehjemsplasser benyttet til demenssyke med langtkommet demens.

Samhandlingsreformen ga kommunene nye oppgaver, blant annet Ferdigbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og forebyggende arbeid.

Her ønsker jeg å fokusere på organiseringen av sykehjemmene i den nye situasjonen på grunn av Samhandlingsreformen, sykere og mer hjelpetrengende pasienter, og det økende antall som blir eldre og mer utsatt for å trenge en plass i et sykehjem.

Et viktig spørsmål er derfor organiseringen av sykehjemmene. Selv om det finnes en viss nyorganisering etter innføring av Samhandlingsreformen, synes det å være langt mer man kunne gjøre på dette området, både for å høyne kompetansen og å gjøre sykehjemmene mer attraktive for fagpersonell. Kunne det ikke tenkes å organisere, også sykehjemsavdelinger, ut fra de oppgavene som skal ivaretas på den enkelte avdeling, eller det enkelte sykehjem? Her er noen oppgaver som sykehjemmene skal ta seg av idag og som trenger ulik kompetanse.

Ferdigbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold

Ferdigbehandling og rehabilitering etter innleggelse i sykehus er i dag spredt på tre steder: Restene av den gode intermediære avdelingen på Stokka 1) Bergåstjern sykehjem 2) og Øyane sykehjem 3). Tidligere var også Haukåstunet involvert med rehabilitering etter hjerneslag. Disse avdelingene er sikkert bra. Men burde ikke alt dette samles på ett sykehjem for virkelig å kunne legge til rette for utvikling og høy kompetanse. både innenfor ferdigbehandling av ulike typer lidelser og rehabilitering – også oftest i forhold til ulike lidelser. Ville ikke et slikt kompetansesenter bli et sted der både leger, fysioterapeuter, sykepleiere og annet nødvendig personale ville ønske å søke seg til? Ville ikke dette kunne bli et trekkplaster for dyktig og interessert personale l alle kategorier?

Demens

Den andre store oppgaven for sykehjemmene allerede i dag er behandling av demens og omsorg for demenssyke. Vi har et kompetansesenter på Blidensol sykehjem. Men hva med alle de andre som er spredt omkring? Demens er heller ikke en entydig lidelse. Kunnskap og ferdigheter tilpasset den enkelte i den etter hvert store gruppen blant oss, er en utfordring. Det finnes i dag mye kunnskap på dette området, men kan denne kunnskapen bli tatt i bruk med den organiseringen vi har i dag?

Psykiatri

De av oss som kanskje har slitt med psykiske lidelser opp gjennom årene, eller får en psykisk lidelse som eldre, er vel heller ikke garantert at man før eller siden ikke trenger en sykehjemsplass? Trenger ikke de av oss som er i denne situasjonen, også et sted der personalet har kompetanse innen psykiatrisk behandling og omsorg, og som kan bidra til at de av oss som har en psykisk lidelse og trenger en sykehjemsplass, kan få en så god avslutning på livet som mulig?

Mentalt og psykisk friske, men med fysisk svikt

Det finnes vel fortsatt noen i dag også som trenger en sykehjemsplass på grunn av alder og/eller fysisk svikt. Fortjener ikke de av oss som er i den situasjonen, et sted der man finner noen å snakke med, å spise sammen med og ha det hyggelig og utviklende sammen med?

Alkohol og annen rusavhengighet

Avdelingen på Stokka for eldre «alkoholikere» har et godt rykte og har så vidt vi forstår vært god for de som har fått en plass der. I fremtiden trengs kanskje også en avdeling for andre rusavhengige? Trenger ikke eldre med denne livssituasjon også en best mulig alderdom – i sine egne tilpassede avdelinger.

«Terminalavdelinger»

Omsorg ved livets slutt er også en viktig spesialoppgave. I Stavavanger har vi bare en slik enhet – på Boganes sykehjem som er privat drevet. Selv om trenden i dag synes å være at mange ønsker å dø hjemme, er det ikke alle som ønsker det, eller som har nær familie eller andre rundt seg. I dag får vi høre om mange uverdige situasjoner på sykehjem både på grunn av personalmangel og manglende kompetanse hos omsorgspersonalet. Vi trenger flere gode avdelinger for den siste fasen i livet, enten det gjelder gamle eller yngre mennesker.

Et spørsmål til slutt

I sykehusene har vi hatt spesialisering i mange år, for alle typer personale. Hvorfor skulle ikke det samme bygges opp i kommunehelsetjenesten? Jeg tror det ville øke interessen for å arbeide i kommunehelsetjenesten, og ikke minst bli et bedre sted å være for de som trenger en plass i et av kommunens sykehjem.

 

Elsa Kristiansen
Tidligere avd.sykepleier, geriatrisk seksjon SUS og høgskolelektor med geriatri og eldreomsorg som fagområde, UiS