Ektepar på myntsøyler illustrasjon

Formuesskatten er en pensjonsskatt!

Av Dag Bredal, tidligere informasjonssjef i Seniorsaken

Argumentene for å beholde formuesskatten er ofte at den er nødvendig for at de superrike skal betale skatt. Ideen er at vi skal unngå nullskatteytere, redusere de økonomiske forskjellene og øke skattegrunnlaget. Men tredjeparten av statens inntekter fra formuesskatt betales i realiteten av norske pensjonister.

I 2015 betalte 518 000 nordmenn formuesskatt. 48 prosent av disse var 65 år og eldre. Flertallet av disse er ikke superrike, men folk som har betalt ned boligen, eller på annen måte spart penger til alderdommen. Gjennomsnittlig nettoformue var på under 4 millioner kroner. Av de bortimot 657 000 personene som betalte formueskatt i 2012 hadde flertallet nettoformuer godt under 2 millioner kroner. 97 prosent hadde formuer under 10 millioner kroner.

Seniorsaken har gjentatte ganger påpekt dette misforholdet. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad har i Dagens Næringsliv for 17. november igjen satt problemet på dagsordenen:

”Formuesskatten rammer veldig mange, og det man ser når det gjelder pensjonister er at de er i en situasjon hvor formuesskatten blir veldig urimelig”, sier professoren, som begrunner dette slik: ”Nå sitter vi med én prosent avkastning i banken og med en inflasjon på 1-1,5 prosent. Vi har en inntektsskatt på 25 prosent og formuesskatt i tillegg.”

Resultatet av regnestykket er at sparingen blir negativ. Formuesskatten er dessuten en skatt som ramme uavhengig av inntekt. Har du en nedbetalt bolig, har du også formue. Du har ikke nødvendigvis inntekter som forsvarer ekstrakostnaden. I tillegg har de færreste pensjonister liten mulighet til å skaffe seg ytterligere inntekter.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2011 viser at boligformue utgjorde hele to tredjedeler av pensjonistenes formue. Bare 27 prosent av formuen var bankinnskudd, aksjer og verdipapirer. Formuesskatten oppleves i tillegg som urettferdig fordi den er en skatt på midler som allerede er beskattet.

Den foreslåtte hevningen av bunnfradraget på statsbudsjettet for 2017 på kroner
80 000 fra 1,4 millioner til 1,48 millioner, betyr at du sparer i gjennomsnitt en hundrelapp. Det er på høy tid at bunnfradraget heves til minimum 3 millioner kroner. En formuesskatt som fratar pensjonistene deres oppsparte kapital fortoner seg som et ytterligere overgrep mot en sårbar gruppe, sett i sammenheng med underreguleringen av pensjonene.