Demenslandsby – modell fra Nederland

Innlegg i Stavanger Aftenblad 15.02.15

Vi er glade for at Stavanger kommune griper denne idéen og vil tilpasse den til våre forhold. For dette er et godt konsept, Den som har en demenssykdom, og ofte eldre pårørende, har ikke en verdig situasjon i dag, verken når den syke er på sykehjem eller må bo hjemme fordi det ikke er plass på et sykehjem. Og som vi vet, sykehjemmene er ikke tilrettelagt for demente, verken når det gjelder ansatte eller utforming. Så det initiativet som nå kommer, er svært velkomment!

Stavanger har et sykehjem (Blidensol) med høy kompetanse og lang erfaring med demensomsorg. Vi synes at det vil være naturlig å nytte deres kompetanse og erfaring når en så dyr og omfattende utbygging skal finne sted. Vi regner med at de administrative organene som skal arbeide videre med denne saken, sørger for å få fagpersonell med førstehånds kunnskap og erfaring med demensomsorg på plass i alle faser i dette utrednings- og planleggingsarbeidet.

Men vi spør: Hvorfor bruke 2 millioner og kanskje mer på å utrede et område som allerede er bebygd og som rommer et vel fungerende sykehjem, i alle fall for syke, hjelpetrengende eldre som ikke har en demens, og eldreboliger, når det ligger flere tomtearealer andre steder klare for bruk??. Et av dem er til og med regulert for bygging av nytt sykehjem. Og, en demenslandsby er jo et spesielt tilrettelagt sykehjem for eldre (og yngre) med Demens. Forstå den den som kan.

I tillegg til kostnadene ved en slik utredning , vil utredningstiden også føre til ytterligere forsinkelse i arbeidet med å få på plass tilstrekkelig antall sykehjemsplasser, uansett grunn for å trenge en slik. Vedtas Ramsvik, velger man kanskje å flikke på det som er der og få en halvgod løsning. Og, hvor skal de som bor der i dag, bo i mellomtiden?

Skal hele stasen rives for å kunne designe en «demenslandsby» fra «scratch», vil resultatet kunne bli bra. Men hvor mange vil kunne få plass der? Er området stort nok? Og hva med å kaste 2 mill eller mer ut av vinduet hvis denne planen likevel ikke er akseptabel? Og hva med tiden som går, kanskje et år eller to, før man kommer i gang med den endelige planleggingen og reising av et slikt senter på en tomt som er stor nok,, og som er klar til å tas i bruk?

Det er spørsmål vi gjerne vil ha svar på.

To siste momenter: Hva med tilgang med offentlig transport til Ramsvik for eldre eller pårørende som ikke kjører bil? Vi er kjent med at Eldrerådet ikke går for Ramsvik nettopp av den grunn. Og, er demenslandsby egentlig et godt navn?

Sendt Rådmannen, Stavanger kommune, administrativ leder Levekår, Eli Karin Fosse, med kopi leder og gruppeledere Utvalg for Levekår

Seniorsaken Rogaland/ Stavanger

Elsa Kristiansen, leder
Aud K. Knudsen, styremedlem