Sykehjemmet «Ideal»

Ruth Haugland, leder Seniorsaken Harstad

Den senere tids medieoppslag om brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem er nedslående lesning, men ingen oppsiktsvekkende nyhet. Rapporter fra helsetilsyn, forskning og medieoppslag viser at det foregår kritikkverdig praksis mange steder. I den anledning har medlemmer av Rådet for sykepleieetikk skrevet nedenstående kronikk fra Harstad Tidende 15. april, som Seniorsaken Harstad har fått tillatelse til å videreformidle.

På sykehjemmet «Ideal», egentlig på linje med norske autoriserte bilverksteder, kreves det dokumentert fagkunnskap og kompetanse for å kunne arbeide. For å arbeide med pleie og behandling på sykehjemmet Ideal, kreves det kompetanse i faget medisin og sykepleie, samt mellommenneskelig relasjonskompetanse. På sykehjemmet Ideal er det ledere med sykepleie- og ledelsesfaglig kompetanse. Det legges vekt på verdibasert ledelse, og yrkesetiske retningslinjer er forankret hos ledere og ansatte på alle nivå.

Gjennom nærværende og verdibasert lederskap som involverer beboere, pårørende og medarbeidere, etableres det felles målsetninger og en klar retning for sykepleietjenesten – slik blir det også tydeligere hva som skal etterleves i praksis.

Etisk bevissthet og krav til etisk refleksjon hos ledere og ansatte er en forutsetning for å få lov til å arbeide med pleie og omsorg ved sykehjemmet Ideal. Lederne har rammebetingelser til å skape et faglig fellesskap hvor kunnskapsbasert praksis, kompetansebygging og utvikling av sykepleiefaget er sentrale fokusområder. Sykepleien ved sykehjemmet styres ut fra beboernes behov, og nødvendige ressurser og kompetanse er tilgjengelig.

På sykehjemmet Ideal er det etablert en kultur for å si i fra, og om nødvendig varsle dersom beboere utsettes for kritikkverdig eller direkte uforsvarlig tjeneste. Ledere og sykepleiere ved sykehjemmet Ideal har mot til å si i fra fordi de opplever trygghet og støtte i jobben sin.

Helselovgivningens krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp er løftet høyt opp i ledere og ansattes bevissthet på sykehjemmet Ideal. Hva god sykepleie er og hvordan det skal gis prioritet er dokumentert ikke bare i overordnede kommunale dokumenter, men også i avdelingenes handlingsplaner. Det er påpekt overfor den enkelte ansatte, det særlige ansvaret hver og en har for at praksis utøves på en faglig og etisk god måte.

På dette sykehjemmet tillates det ikke at kravet om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp nedkonkurreres av et krav om effektivitet, målrasjonalitet og budsjettkontroll. På sykehjemmet Ideal verdsettes kvaliteten på pleie og omsorg som gis beboere og pårørende. En kvalitet som blant annet handler om tid: tid til å sitte ned- til å lytte – om et godt håndlag – og tid til å utføre godt stell. Tid er ikke bare et numerisk tall her. Tid er også en verdi i den behandling, pleie og omsorg som utøves. Det resulterer i at beboere og pårørende på sykehjemmet Ideal ikke kjenner seg igjen i de negative beskrivelsene i media – om avpersonifisering og tingliggjøring.

På sykehjemmet Ideal opplever beboere og pårørende at de blir sett og møtt som de personene de er. På dette sykehjemmet er det ikke tillatt å snakke om tilveksten av eldre mennesker som en «bølge», eldrebølgen. Her er det viktige fundamentet at sykepleie til mennesker, også eldre mennesker, er basert på den enkeltes individuelle behov. Oppmerksomhet, vennlighet, faglig og etisk kompetanse karakteriserer sykehjemmets ansatte. På sykehjemmet Ideal verdsettes med andre ord sykepleierkompetansen. Det resulterer i at hver gang sykehjemmets ansatte møter, bistår, hjelper eller tar ansvaret for en beboers pleie, så er de oppmerksomme overfor hans eller hennes særskilte behov.

Seniorsaken er overbevist om at eldreomsorgen nok en gang kommer til å rangere høyt, om ikke øverst, i politikernes valgprogram. Bedre eldreomsorg er et gjennomgangstema ved hvert stortings- og kommunevalg. Den skal både skinne og gå på skinner! Politikerne er sjenerøse med sine løfter og sine varme hender, men når valgrusen er over og edrueligheten slår en i hodet med sin beinharde økonomiske virkelighet, kjølner hendene, og glemt er valgløftene.

Vi har gjennom mange år erfart, på tross av fagre løfter om økt satsing på eldreomsorgen, at det er de svakeste og mest hjelpetrengende menneskene som blir salderingspost i en anstrengt kommuneøkonomi.

Til høsten er det kommunevalg!