Sett fokus på demens

Publisert i Romerikes blad 2. mars 2015

Av Anna Marie Vereide, leder i Seniorsaken Skedsmo

Hvordan oppleves det når vi forstår at en av våre nærmeste begynner å miste evnen til å føre en samtale eller ikke klarer å smøre en brødskive lenger, forstår ikke at regninga må betales eller hvordan, og viser vansker med å finne frem i butikken?

Ny informasjon huskes ikke lenger som før. Hvordan opplever han/hun det? Det gir bekymring, forvirring og redsel.

Da er det viktig å få en legeundersøkelse så årsaken kan avdekkes. Kanskje det kan behandles?

Forskning er avgjørende for å få en medisinsk løsning.
Nasjonalforeningen for folkehelsen satte fullt fokus på demens under TV-aksjonen 2013. Likevel er den offentlige satsningen på demensforskningen lav.

Forskning i dag blir behandling i fremtiden!

Demens er en rekke ulike hjernesykdommer hvor Alzheimer er den vanligste. Hvem som helst kan rammes av demens. Noen allerede i 30-årsalderen.

I dag finnes det ingen behandling som kan stoppe sykdommen hos dem som rammes, bare behandling som kan gjøre sykdomsperioden så god som mulig.

Demenssykdommer rammer ikke bare den som er blitt syk, men også nær familie, venner og kollegaer. Å ha omsorg for en pasient, far eller mor, som lider av demens, er en meget stor belastning, både psykisk og fysisk. Ringvirkningene er store og rammer mange.

Antallet demensdiagnoser vil øke i årene fremover. Det krever stadig ny innsats, samtidig som vi må ta vare på dem som er rammet. Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men rammer mer enn 20 % hos dem som er over 80 år.

Av alle innlagte på sykehjem har mellom 85 og 90 % en demensdiagnose. Det forteller også at terskelen for å få sykehjemsplass er svært høy!

Hvor står så vår kommune, Skedsmo, når det gjelder tilrettelegging for mennesker med demens? Jeg vet vi har noe veldig bra: Demensteam Skedsmo kommune. Teamet tilbyr:

  • Samtale medpasient og pårørende i en kartleggings- og utredningssamtale
  • Kartlegging av behov for hjelp
  • Hjelpemidler som støtter hukommelse og bidrar til sikkerhet
  • Oppfølging av pasient og pårørende
  • Initiativ til å starte individuell plan
  • Veiledning til pårørende og helsepersonell

Her kan alle ta uforpliktende kontakt! Dette er et flott utgangspunkt for videre arbeid. Men jeg vet også at for eksempel på Skedsmotun, der går demente pasienter ofte sammen med andre pasienter. Det kan oppleves vanskelig og ofte trist for de andre og sikkert til frustrasjon og forvirring for dem med demens.

Derfor spør jeg:

Når utredning og diagnostisering er fullført, enten av demensteamet eller andre fagteam, hvor godt er da det kommunale systemet klargjort for å ta imot disse pasientene når de banker på?

Er antallet skjermede avdelinger akseptabelt?

Er kapasiteten faglig og ressursmessig slik vi ønsker?

Legges disse utfordringene inn i langtidsplanleggingen?

Gis det verdig behandling for både oppegående og sengeliggende demente?

Vi har alle et inderlig ønske om trygghet og respektfull behandling hele livet ut, uansett tilstand!