Finansportalen (Forbrukerrådet) advarer mot seniorlån. Fungerende direktør i Finanstilsynet, avdeling for bank- og forsikringstilsyn, Erik Lind Iversen, mener det motsatte. Han får følge av Nobelprisvinner i økonomi, professor Robert C. Merton, spesialist på pensjonsfinansiering. Hvem har rett?
Av Dag Bredal, tidligere informasjonssjef i Seniorsaken, redaktør av ”Revisjon og Regnskap” og forfatter av boken ”Gode råd om personlig økonomi”.
Finansportalen har på sine nettsider kritisert såkalte seniorlån og argumentert for rammelån som et alternativ. Påstanden er at seniorlån på sikt er dyrere enn rammelån. Finansportalen går langt i å advare mot denne finansieringsmodellen.
Problemet er at resonnementet bygger på feil forutsetninger. Finansportalen har valgt å sammenligne høyeste rente for seniorlån med laveste rente for rammelån i nettbank. Hvis man i stedet sammenligner med ordinære boligrenter blir forholdet annerledes. Videre ser Finansportalen bort fra risikoen ved lånet. Ved seniorlån er det banken som tar risikoen for endringer i rente, eiendomsverdi og låntagers betalingsevne. Ved rammelån er det låntagers ansvar. Finansportalen forutsetter at boligverdiene stiger med 3 prosent årlig, og at renten holder seg lav de neste 20 år. Historisk vil et slikt scenario fortone seg som et mirakel og innebærer følgelig en grov fortegning av den virkelige risikoen låntager påtar seg ved rammelån. Ved å benytte et skjevt sammenligningsgrunnlag og forholde seg taus om risikoelementet, bryter Finansportalen med den kvalitet og objektivitet som forventes av en offentlig institusjon.
Fungerende direktør i Finanstilsynet, avdeling for bank- og forsikringstilsyn, Erik Lind Iversen, advarer på vegne av Finanstilsynet mot enkelte egenskaper ved rammelån.
Finanstilsynet ber bankene ta hensyn til at inntektene reduseres både ved pensjonsalderen og når en av ektefellene dør. Dette må bankene vurdere når de innvilger rammelån, både i forhold til betjeningsevne og løpetid. Også den økonomiske utviklingen i samfunnet innebærer risiko, som høyere renter eller fallende boligverdi. Sviktende betjeningsevne kan i verste fall føre til at man må fraflytte boligen. For pensjonister som har behov for å spe på en mager pensjon, vil som regel et seniorlån passe bedre».
Professor Robert C. Merton, som ble tildelt Nobelprisen i økonomi1997, mener denne modellen vil bli en av de viktigste finansordningene for pensjon i fremtiden. Nobelpristageren har de senere år forsket på pensjonsfinansiering og livssyklus-økonomi. Hans anbefalte finansieringsmodell er sammenlignbar med seniorlånet: Lånet opprettes med boligen som sikkerhet og låntager betaler ikke renter og avdrag så lenge man bor i huset. Oppgjøret skjer når du ”flytter til et bedre sted” (professorens eufemisme for død). Arvingene kan overta eiendommen mot å gjøre opp lånet på vanlig måte. Det er ingen forpliktelse utover boligens verdi. Banken tar risikoen for hvor lenge du lever og kompenserer med en noe høyere rente enn ordinær markedsrente.
Rammelån
Lånet utgjør en avtalt kredittramme gitt med sikkerhet i eiendom. Du har en konto du kan belaste etter behov og betale renter av det du bruker. For å få rammelån må man ha god og dokumentert betalingsevne. Dette ekskluderer personer med inntekter under kroner 250-300 000. Bankene har plikt til å fraråde lån til personer med svak betalingsevne, jfr. § 47 i finansavtaleloven. (Seniorlån kan du imidlertid få så sant du har boligverdi, uten krav til inntekt). For den med god økonomi kan rammelån være en gunstig kreditt å ha for å dekke uforutsette utgifter. Lånet vil ha en løpetid (f eks 10 år). Avdragsfrihet i perioden kan avtales. Gjelden kan ved utløpet av løpetiden forfalle i sin helhet, eller konverteres til et nedbetalingslån. Du har ingen garanti for hva banken vil velge. Hvis renten stiger, eiendomsverdien synker, eller dine inntekter reduseres, kan banken kreve ytterligere sikkerhet, si opp lånet i sin helhet, eller fremtvinger tvangssalg av boligen.
Seniorlån
Forutsetningen for seniorlån er at du (og partner) er over 60 år. 60-åringer kan låne opp til 23/24 prosent av eiendomstakst. Er du 80 år, kan du låne inntil 49 prosent (som er høyeste beløp). Låntager er svært ofte enker som opplever at de har fått lavere inntekter etter ektefelle/samboers død. Seniorlån har flytende rente, som endrer seg i takt med boliglånsrentene. Ni forskjellige banker tilbyr lånet. Renten er noe ulik for bankene. Seniorlån er særlig gunstig for personer med lav inntekt. Også personer med høyere inntekter vil kunne se det som gunstig å overlate risikoen for høyere renter og fall i boligprisene til banken mot en høyere rente.