Presset mot pensjonistene øker

Innlegg i Byavisa Fredrikstad 25.11, i VG 14.11., i Fredrikstad Blad 13.11. og i Moss avis 12.11.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det inne en reduksjon av fradraget i grunnbeløpet som gjelder for gifte eller samboende pensjonister. Dette skulle redusere en urimelighet som har fått eksistere alt for lenge. Men så reiser det seg en opinion som hevder at pensjonistene allerede har  mer enn de nødvendigvis trenger. Uttalelser i media har vært ubalanserte. I angrepene på forslaget om reduksjon av fradraget i grunnbeløpet, sees det bort fra særtiltak som tidligere er gjennomført overfor pensjonistene.

Dette gjelder en rekke tiltak som må kunne betraktes som urimelige. Det gjelder tiltak som hver for seg og samlet har medført betydelige reduksjoner i pensjonistenes utkomme. Nå sist i årets trygdeoppgjør hvor underregulering av pensjonene medfører en reallønnsnedgang for pensjonistene.

Blant urimelige særtiltak overfor pensjonistene som kan nevnes er: reduksjon av grunnbeløpet for gifte og samboende, årlig underregulering av pensjonene, før betalte pensjonistene bare trygdeavgift, nå betaler de i tillegg 2,1% pensjonsavgift for en pensjon som allerede er inntjent! Pensjonister med årlig inntekt under 318.000 fikk bedret sine utkommer gjennom en avgiftsreduksjon. Dette ble finansiert ved avgiftsøkning for de med inntekt over 318.000!

Når myndighetene har kunnet gjennomføre disse urimelige særtiltak overfor pensjonistene,så har det en grunn – myndighetene har all makt! Derfor kan myndighetene gang på gang uten vanskeligheter overkjøre pensjonistene – 860.000 i alt!

Pensjonistene er nærmest fullstendig fraværende i det offentlige liv. De deltar ikke i politisk arbeid, stiller ikke til valg, og finnes nesten ikke i bedriftsstyrer, kommunestyrer, Storting og regjering. Dette innebærer at pensjonistene er avskåret fra muligheter til å påvirke de politiske prosesser.

Det er ulike pensjonistforeninger som skal ivareta pensjonistenes interesser. Det er en stor forening og noen få mindre som har drøftingsrett overfor myndighetene. For øvrig er det et mylder av små pensjonistforeninger. Disse har stort sett sammenfallende interesser, men hver for seg ingen innflytelse og ingen makt. Det er sannsynlig at myndighetenes press på pensjonistene vil fortsette. Hvordan kan pensjonistene og pensjonistenes foreninger stå opp mot dette?

Maktforholdene må endres! Pensjonistene må skape en motmakt som er stor og solid nok til at de kan stå opp mot myndighetenes makt. Pensjonistene skulle motiveres til deltagelse i det offentlige liv samtidig som at pensjonistforeningene skulle samordne sine interesser i solide forbund som favner majoriteten av pensjonistene.

Finnes det aktører i dette markedet som ser og forstår den vedvarende trusselen mot pensjonistene, og som samtidig ser mulighetene for å endre maktforholdene?                        

Finn Åsmund Johnsbråten
nestleder Seniorsaken Østfold