Politikertorget i Stavanger

 

I Stavanger arrangerer bystyret en åpen dag når budsjett og langtidsplaner er lagt fram. Hvem som helst kan melde seg på, oftest er det ulike frivillige organisasjoner som enten er avhengige av bevilgninger fra kommunen, eller som oss, Seniorsaken, som forsøker å påvirke saker som gjelder den eldre befolkningen. og budsjettforslagene til de tjenestene som kommunen har ansvar for. Dette kalles «politikertorget». Vi i Seniorsaken Rogaland / Stavanger pleier å være faste gjester der. I år gikk dette av stabelen den 10. november og som for alle andre, var ½ time satt av til oss. Ledende representanter for alle politiske partier møter opp for å høre hva vi har å si, stille spørsmål og få svar .

Årets innspill fra Seniorsaken:

Det er en skremmende holdning som viser seg i byens og politikernes prioritering når «f-eks Nye Gamlingen ( friluftsbad) kommer opp i rekordfart til en pris av 120 millioner kr …»fordi byens befolkning krever det» i følge avisene, mens grunnleggende behov hos byens syke, gamle mennesker og deres evt pårørende lett og enkelt neglisjeres ved hel eller delvis nedlegging av Våland sykehjem og så vidt vi kan lese i budsjettene, også Mosheim og St. Petri (omkring 70 plasser – i tillegg er ca 80 allerede på venteliste eller er plassert i korttidsplasser )

«Men, dette gjelder jo bare en del gamle syke mennesker og deres også ofte gamle ektefeller og kan vel ikke være så viktige»?  En skremmende utvikling i vår by. Vi ber politikerne om å tenke seg om. Det er vanskelig å se hvordan dere politikere kan gå med på ytterligere svekking av eldreomsorgen uten at det samtidig gjøres drastiske tiltak i de systemene som skal ta hånd om eldreomsorgen og andre pleie og omsorgstrengende

Vi håper drakampen mellom partiene når det gjelder bruken av våre skattepenger fører til at situasjonen ikke blir enda mer kritisk for våre eldre og andre pleie- og omsorgstrengende enn den allerede er.

Men sykehjemmene slik de er i dag, er ikke noe ønskelig sted å være, bortsett fra på to av dem. Dere vet hvilke. Men de gir i alle fall en viss trygghet. Vi tror det trengs en revolusjon i tenkningen av sykehjemmenes plass i samfunnet vårt, men det kommer vi tilbake til.

Når det er sagt, tror også vi at de fleste av oss ville ha det bedre hjemme enn på et sykehjem slik de er rustet og fungerer i dag.

Men da må også hjemmetjenestene bli bedre enn de er i dag.

Bortsett fra en del pasienter som har bruk for ulike typer medisinsk teknisk utstyr, får de aller fleste pasientene i hjemmet besøk av nye ansatte stort sett hver dagVi har registrert og fått informasjon ellers fra mange brukere , at det dreier seg oftest om 20-30 forskjellige personer i løpet av en måned. Ofte vet de ikke hvem som har det faglige ansvaret for de tjenestene de får, og de som daglig kommer inn til pasientene, har ikke lov til å tenke selv (hvis det ikke er et fornuftig menneske som gjør det likevel) Vedtaket som er gjort sentralt må følges!!! Uansett om det bare er en justering i et måltid eller noe annet som er mer prekært den dagen . Det har vi selv opplevd, og blitt kontaktet av pasienten for å prøve å rydde opp i.

Skal eldre syke bo, og få sin nødvendige hjelp hjemme, må altså hjemmetjenestene endres.

Gode fagfolk må ut til pasientene. I dag sitter de sentralt og bestemmer uten nært kjennskap til den som skal ha hjelpen. Og vedtaket gjelder, selv om pasienten trenger noe helt annet den dagen. Eldrerådet sier også i RA i dag at sykehjemmene ledes for topptungt – fra sentraladministrasjonen. Det samme gjelder hjemmetjenestene- Så, skal flere få bo hjemme og få den assistanse og behandling de trenger der, må det en grundig endring til i hjemmetjenestene, både organisatorisk og faglig. Fagfolkene må ut til pasientene

Prosjektet Leve Hele Livet er bra, men disse ressursene burde vel koples til hjemmetjenesten og bidra med sin kompetanse der, ikke fungere som «flygende Hollendere», uavhengig av hjemmetjenestene.

En eventuell ytterligere reduksjon i sykehjemsplasser, MÅ følges av en hjemmetjeneste som er helsebringende for pasienten og ikke det motsatte.

Om det er lite faglighet i sykehjemmene, så er situasjonen enda verre i hjemmetjenestene! Hvis flere og skrøpeligere pasienter skal bo hjemme og motta hjemmesykepleie, MÅ DETTE SYSTEMET ENDRES . – og det haster.

Er politikerne villige til å se på dette og sørge for at nødvendige tiltak blir gjort?

 

Sak nr 2 som vi vil ta opp, er SENIORBOLIGER

 

Og det er ikke en slags omsorgsbolig med hjemmetjenestestasjon i underetasjen, men en alminnelig blokk eller boligkompleks med opplegg for de tekniske hjelpemidler som en etter hvert kan få bruk for og ganske enkelt: Det eneste spesielle : en bemannet resepsjon som er det man møter når en kommer inn , der man kan sitte ned , kjøpe en kopp kaffe, lese aviser og treffe andre hvis en vil – og gjerne en del fellesrom som ofte er vanlig i boligkomplekser i dag. En slik bolig er en normal bolig som lar oss som drar på åra bo normalt – men med noen sikkerhetsmekanismer og som i følge forskning kan utsette evt innleggelse i sykehjem med inntil 5 år. Seniorsaken er opptatt av dette på landsplan, og her i Stavanger er det en rekke byggherrer og entrepenører som er opptatt av dette – Men hvor er Stavanger kommune?

I langtidsplanene for utviklingen av byen Stavanger, glimrer slike prosjekter med sitt fravær, slik de også gjorde i siste kommuneplanen, stort sett også etter revisjonen og innspill fra i alle fall Seniorsaken.

 

  • Er det noen politikere i Stavanger som er villige til å ta denne ballen , se hvordan kommunen kan bidra for å få dette også til som et ledd i fremtidens eldrepolitikk??

 

 

Seniorsaken Rogaland; Stavanger:

Elsa Kristiansen