Ektefelles arverett - illustrasjon

Ektefellers arverett

Avdødes ektefelle hører nærmest selvsagt mellom de personer som er arveberettiget etter avdøde. Legalarverettens tanke er jo at arven skal gå til dem som stod arvelater nærmest.

Etter arvelovens § 6 går en fjerdedel av arven til ektefellen dersom det er livsarvinger etter avdøde, halvdelen av arven såfremt avdøde etterlater seg far eller mor eller avkom etter disse, men ellers hele arven.

Ved separasjon eller skilsmisse faller arveretten bort og arvelater kan dessuten innskrenke den ved testament. For at den annen ektefelle skal kunne ta sine egne forholdsregler krever loven med et par unntak at ektefellen må ha kjent til testamentsbestemmelsen før testators død for at den skal være gyldig, jfr. Arvelovens § 7.

Gjenlevendes arverett ble styrket ved en lovendring i 1990 ved at det ble innført en ordning med minstearv for ektefellen. Der avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp og denne retten går også foran livsarvingenes pliktdelsrett. Etter det grunnbeløp som gjaldt fra 01.05.2014 på kr. 88 370,-, blir minstearven på kr. 353 480,-. Er avdødes arvinger i annen arvegangsklasse (foreldre eller avkom etter disse ) er minstearven på seks ganger grunnbeløpet. Er det fjernere arvinger tar ektefellen alt. Retten til denne minstearven kan ikke fratas ektefellen gjennom bestemmelser i testament, jfr. Arvelovens § 7 i.f.

Dette er imidlertid ikke den hele og fulle sannheten om hvordan norsk rett behandler en ektefelle ved dødsfallet. Skal man få full oversikt må man trekke inn lovregler ut over arvelovens domene, først og fremst regler i ekteskapsloven. Har ektefellene hatt felleseie har gjenlevende krav på halvparten av dette med mindre det finnes midler som etter ekteskapsloven skal skjevdeles. I tillegg til halvparten av fellesboet har ektefellen sin arvelodd i dødsboet som er omtalt ovenfor.

Reglene om at gjenlevende ektefelle i en del tilfeller kan sitte i uskiftet bo hører også med for å få et fullstendig bilde av ektefellens rettigheter etter ektefellens død. I utgangspunktet virker uskiftet i store trekk som en arverett og kan benyttes der gjenlevende ikke gifter seg igjen og gjelder ubetinget overfor felles livsarvinger. Finnes det særkullsbarn etter avdøde må disse samtykke for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo.

I praksis mottar også gjenlevende verdier som pensjoner og livsforsikringer etter avdøde og dette er normalt arveoppgjøret uvedkommende.

Til slutt skal nevnes at gjenlevende ektefeller har visse særrettigheter etter skifteloven og etter odelsloven.


Ønsker du å vite mer om arv, skifte og testament, eller hjelp til å sette opp et testament, kan du ringe Seniorsakens JUSS-telefon; 22 12 18 90. Alle medlemmer får første konsultasjon med en advokat gratis.