Paneldebatt Stavanger 20. august 2015

Debatt Stavanger – Eldreomsorg/­Seniorpolitikk

Torsdag 20. august arrangerte Eldrerådet i Stavanger og Seniorsaken et møte med eldrepolitikk og eldreomsorg på agendaen. Hovedtemaene var: Sykehjemsituasjonen i Stavanger, seniorboliger, hjemmesykepleie og hjemmetjenester. Alle politiske partier var representert med sine partiledere eller representanter med særlig ansvar innen helse og omsorgstjenester.

Bildet viser fra v: Torfinn Ingeborgrud (De grønne), Arnhild Skretting (SP), Sissel Stenberg (FRP), Per A. Torbjørsnen (V) Kåre Reiten (H), Cecilie Bjelland (AP), Bjørg Tysdal Moe (KRF), Karl W. Sandvig ( PP) og Eirik Faret Zakariassen (SV).

Av Elsa Kristiansen, Seniorsaken og Kåre Walvik, Eldrerådet Stavanger

Det satte vi som arrangører stor pris på. Det viser at seniorene er viktige borgere, og at seniorpolitikk og eldreomsorg er et viktig politisk ansvar. Det gir håp!

Under temaet «sykehjem»

ønsket vi først å få oppklart hva som er korrekte tall når det gjelder ventelister. På det tidspunktet diskusjonen foregikk i avisene, var det 13 som bodde hjemme og ventet på langtidsplass på et sykehjem. Noen hadde fått langtidsplass ved å ta i bruk 45 korttidsplasser. Det gjør det vanskelig for pasienter å få for eksempel et treukers opphold eller en vekselplass – begge deler blant annet for å avlaste pårørende. 11 lå på sykehuset mens de ventet på langtidsplass på et aldershjem eller i en såkalt omsorgsbolig (en bolig med en del tekniske hjelpemidler, uten at helsepersonell nødvendigvis er tilknyttet). Det var fasiten på den diskusjonen. Så kan men jo vurdere selv hva som er de reelle ventelistene.

Sykehjemspasienter er i dag skrøpelige – 80-90 prosent har en demenssykdom. Alle politikerne ga tydelig uttrykk for at dette er et krevende område, og satte sitt håp til at Lervig sykehjem skulle bedre sykehjemsituasjonen når det sto ferdig.

Noen representanter, spesielt fra opposisjonen, uttalte at de også ville arbeide for utvidelse av Øyane sykehjem. Flere var opptatt av å få realisert en form for spesielle sykehjem for eldre med demens etter mønster av demenslandsbyene i Nederland.

Så synes det som om alle var enige om at Våland sykehjem skal rives, og at det skal bygges seniorboliger der i privat regi. Og også at St Petri aldershjem skal fjernes og erstattes med 16 omsorgsboliger for demente. En kan vel undres over hva som blir nettogevinsten.

Fra salen ble to viktige sider ved sykehjemsomsorgen presisert: Tannhelse som ikke i dag ikke kan sies å være god nok, og kompetanse og faglig ledelse som heller ikke synes å være nok prioritert i dag. Å passe budsjettene er viktig, men skal det være viktigere enn god faglig ledelse av arbeidet for og med pasientene?

En deltaker fra salen kom også med et sterkt innlegg om pårørendes situasjon.

Fra arrangørene kom spørsmålet opp om ikke tiden nå var inne for å spesialisere sykehjemmene eller sykehjemsavdelingene.

Ferdigbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold, demens og kortere innleggelser under forverring av kjente lidelser (øyeblikkelig hjelp) er jo noe kommunen skal ta seg av ifølge samhandlingsreformen. Dette krever ulik kompetanse hos personalet, og kanskje også økt bemanningstetthet. Saken ble ikke videre debattert, men vi tror den må komme.

Seniorboliger

var neste tema. Eldrerådets leder presenterte et prosjekt som skal realiseres i Østre bydel der konseptet ikke er spesielle seniorboliger, men boligkomplekser der alle generasjoner skal kunne bo og finne fellesskap.

Det ble videre vist til at det finnes mange varianter av slike boliger, og at utbyggere synes å ha fattet stor interesse for dette området. Det er Seniorsakens erfaring.

Panelet hadde mange tanker også om dette, men det kunne kanskje oppfattes som om dette ikke skulle være oppgaver kommunen skulle involvere seg i.

Vi håper politikerne og kommunale myndigheter fatter interesse når de blir oppmerksomme på de gevinstene boformene gir.

Beboerne opplever mindre ensomhet, økt trygghet og kan delta aktivt i sosiale og fysiske aktiviteter.

Så var det Hjemmetjenestene

Seniorsaken har sjekket med eldre som har fått innvilget hjemmetjenester av ulike slag, og det stemmer at svært mange, kanskje de fleste, har pluss/minus 20 forskjellige fra hjemmesykepleien / hjemmetjenestene innom i løpet av en måned. Da blir det vanskelig, for ikke si umulig, å få noen som helst kjennskap til den man skal yte tjenester til og vise versa.

Det ble også gitt eksempler på hvor rigid og lite brukervennlig systemet med sentrale vedtak på hva den enkelte pasient eller bruker skal få, kan være. I mange, kanskje altfor mange tilfeller, synes vedtaket å være viktigere enn pasienten og hans eller hennes situasjon den aktuelle dagen.

Flere av debattantene syntes å se at her må det endring til, selv om de nåværende posisjonspartiene ikke syntes å ville gi slipp på den organiseringen hjemmesykepleien og andre hjemmetjenester har i dag.

Representanter fra opposisjonen ga derimot klart til kjenne at en reorganisering av hjemmetjenestene i Stavanger synes å være nødvendig.

Og vi spør: Hvorfor ikke se til Nederland også på dette området? De har stort sett over hele linjen forkastet systemet som både de, Stavanger og de fleste kommuner i Norge ble pålagt på begynnelsen av 1990 tallet.

Nederland har nå gått over til mindre områder med en fast stab som etter hvert kjenner både nabolaget og brukerne av hjemmetjenestene, sykepleietjenestene og andre helsetjenester. Vi som arrangører håper dette blir en sak våre politikere tar på alvor, og at de ikke ligger på været for lenge.

For mange eldre mennesker får for dårlige tjenester både på dette området og i sykehjemmene. Det trengs en endring!