Av advokat Terje Sørensen, Seniorsaken
Den lovregulering av de økonomiske forholdene som gjelder ektefeller og registrerte partnere gjelder ikke samboere. I utgangspunktet er ugifte samboere juridisk sett å betrakte som enslige.
På en del punkter har lovgiver imidlertid latt reglene om ektefeller gjelde for ugifte samboere. Samboere likestilles med ektefeller når det gjelder omstøtelse av gaver i konkurs. Dekningslovens § 5-2 stiller skyldnerens ektefelle, ugifte samboer eller forlovede på linje når det gjelder anvendelsen av de forlengede omstøtelsesfristene. Andre eksempler gir reglene om vitneplikt, der samboere likestilles med ektefeller. Samboere med barn behandles likt med ektefeller i trygderetten, mens samboere uten barn likestilles i noen sammenhenger men ikke i andre. I arveretten er også samboere med barn, som venter barn eller har hatt barn, gitt arverett etter samboer som har gått bort.
Det er likevel slik at det er de alminnelige formuerettslige prinsipper som regulerer forholdet mellom samboere. En samboer råder fritt over det han eller hun eier. Like lite som en ektefelle kan forplikte den annen, kan heller ikke en samboer forplikte den annen samboer uten særskilt fullmakt, f.eks stifte gjeld som den annen blir ansvarlig for. Den enkelte kreditor kan derfor bare søke dekning i det debitorsameier selv eier. Er en gjenstand i sameie mellom samboerne kan kreditor kun søke dekning i debitorsameiers andel av gjenstanden.
Gjenstandenes eierforhold er som det fremgår helt sentralt for det økonomiske forholdet mellom to samboere og er ikke bare avgjørende for samboers råderett, kreditorenes beslagsrett, men også i stor grad for hva samboerne rent faktisk sitter igjen med etter endt samliv. Med det faktiske og økonomiske fellesskap man ofte finner i de mer varige samboerforholdene,blir ofte det helt sentrale spørsmålet om tingene er i sameie eller bare eies av den ene parten. Eierforholdet fastlegges i stor grad på samme måte som mellom ektefeller. Det har Høyesterett lagt til grunn i flere avgjørelser.
Samboere kan derfor og bør også gjøre det, fritt avtale seg imellom hvem som skal eie de enkelte eiendeler. Foreligger ingen slik avtale, vil eierforholdet oftest måtte fastlegges med utgangspunkt i partenes direkte og indirekte bidrag til ervervet. Også mellom samboere vil praksis ofte være slik at økonomien er blandet sammen, kjøpt i fellesskap eventuelt at den ene har ytet et vesentlig bidrag gjennom sin innsats i hjemmet. Det følger av rettspraksis at både arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter er relevante bidrag til ervervet.
Om et sameie er stiftet avgjøres i stor grad etter en helhetsvurdering hvor fellesskapet rundt anskaffelsen og bruk av eiendelen har betydning. Det er de økonomiske realiteter som er avgjørende og ikke hvem som er registrert som eier i grunnbok eller andre registre. Det formelle eierskapet er imidlertid ikke uten betydning, men kan gi en indikasjon på at det foreligger en avtale mellom partene. Formelt eierskap alene er likevel ikke tilstrekkelig som bevis for at en avtale foreligger. Dette betyr også at det sjeldent vil foreligge sameie i gjenstander som partene hadde før de flyttet sammen. For eiendeler som ligger i sameie mellom partene gjelder sameielovens regler.
Samboeravtale
Med tanke på at et samboerskap kan opphøre er det viktig at partene tenker gjennom sin situasjon og blir enige om hvorledes det skal forholdes i et slikt tilfelle. Det bør følgelig skrives en samboeravtale. En slik avtale bør inneholde følgende elementer:
- En avklaring av hva som hver enkelt eier og hva som ligger i sameie.
- Har en samboer tilført den annen en betydelig økonomisk fordel under samlivet, bør det avklares om det skal tilkjennes vederlag for dette.
- Avklare i hvilken grad bolig og innbo skal overtas av en av partene og prinsippene for slik overtagelse, eventuelt overta bruksrett til felles bolig.
Etter husstandsfellesskapsloven haren samboer rett til å overta bolig og innbo mot å betale omsetningsverdien. Når særlige grunner taler for det kan det gis bruksrett til felles bolig og utleier må i et slikt tilfelle godta dette etter husleieloven. - Samboere som ikke har eller har hatt barn eller som venter barn må også avklare hva som skal skje dersom en av partene faller fra. Under dette punktet må man huske på at alt som regulerer situasjonen etter en av partenes død krever testamentsformer og må følgelig settes opp i et eget dokument.
