Seniorsaken er meget tilfreds med at regjeringen har åpnet for at vi kan gi innspill i forkant av arbeidet med budsjettforslaget for 2016.
Seniorsakens ressursgrupper for juss/økonomi og helse/omsorg tillater seg med dette å komme med følgende forslag:
Underregulering av pensjonene fjernes
Seniorsaken mener alle pensjonister skal sikres sin andel av velferdsutviklingen. Pensjonsordningen forutsetter en gjennomsnittlig reallønnsutvikling på 1,5 prosent. Lavere reallønnsvekst innebærer at forutsetningen ikke lengre er til stede. I inneværende år er det i revidert budsjett anslått en årslønnsvekst på 3,3 prosent, og målet for konsumprisveksten er over tid anslått til 2,5 prosent. Det gir pensjonistene en økt kjøpekraft på 0,5 prosent. Ved svakere årslønnsvekst kan pensjonistene risikere redusert kjøpekraft. Ved at avkortningen akkumuleres for hvert år minker kjøpekraften vesentlig over tid. Det tiende året som pensjonist blir kjøpekraften redusert med 7,25 prosent og det tjuende året med 13,98 prosent. Pensjonistene vil i løpet av 20 år ha tapt ca. 1,5 års pensjon sammenlignet med den generelle velferdsutviklingen. Dette mener Seniorsaken ikke er en velferdsstat verdig. Vi vil derfor prioritere å fjerne underreguleringen fremfor å redusere avkortningen av grunnpensjonen for gifte og samboere med fem prosentenheter. Uten å gå inn på en omfattende argumentasjon for denne løsningen vil Seniorsaken peke på at levekostnadene er vesentlig høyere for enslige enn for gifte og samboere. Seniorsaken arbeider aktivt for å fjerne alle ordninger som gjør at pensjonister kommer ulikt ut.
Seniorsaken vil også peke på at grunnpensjonen er en pensjon som man ikke har opptjent som en rettighet, men som alle borgere får uavhengig av yrkesaktivitet. Etter Seniorsakens beregninger vil den budsjettmessige effekten for staten bli omtrent den samme. Seniorsaken ber altså om at regjeringen foretar beregninger som illustrerer fjerning av avkortning av pensjonen sammenlignet med reduksjon av avkortningen av grunnpensjonen for gifte og samboere med fem prosentenheter.
Seniorsaken ber om at underreguleringen av pensjonen fjernes.
Justering av folketrygdavgiften
Ved skatteomleggingen i 2011 ble bl.a. folketrygdavgiften økt fra 3 prosent til 4,7 prosent av pensjonsinntekter. Pensjonister med lave og midlere pensjoner ble kompensert med et skattefradrag, slik at effekten ble omtrent 0 ved en pensjonsinntekt på 318 000. Verken Finansdepartementet, Regjeringen eller Stortinget ga en begrunnelse for at folketrygdavgiften for pensjonister skulle endres, bortsett fra provenyhensyn for statsbudsjettet.
Av budsjettproposisjonen for 2011-budsjett fremgår det at skatteinntektene, herunder trygdeavgiften, går til å finansiere offentlige utgifter. Dette mener Seniorsaken er en merkelig argumentasjon. Avgiften er hjemlet i lov om folketrygd, og skal bidra til å dekke helseutgifter og pensjon for medlemmene i folketrygden. Tradisjonelt har man delt avgiften i en helsedel og en pensjonsdel. Da man ikke opparbeider pensjonspoeng av pensjonen er det logisk at man slipper å betale innskudd for pensjon. Hvis man er ansatt for eksempel i FN, som ikke omfattes av plikt til å betale arbeidsgiveravgift til Norge, kan man likevel velge å beholde sitt medlemskap i folketrygden. Da har man to valg – enten å betale for helsedelen eller både helse- og pensjonsdelen. Det er altså hevet over enhver tvil at staten fremdeles opererer med en delt trygdeavgift. Resultatet av hevingen av trygdeavgiften for pensjonsinntekter må bety at pensjonistene betaler pensjonsinnskudd for de yrkesaktive eller at de yrkesaktive slipper å betale for hele sin del av trygdeavgiften som er relatert til helseutgiftene. Seniorsaken mener at skjerpet trygdeavgift, som bare rammer pensjonistene, i realiteten er en ny toppskatt, men med et mye lavere innslagspunkt. Seniorsaken er helt ut enig i at pensjonister med lavere og midlere pensjoner skal ha skattelindringer slik det ble innført 2011, men finansieringen er en felles oppgave for skattebetalerne. Seniorsaken ber derfor om at innkreving av trygdeavgift skjer etter de prinsipper som opprinnelig lå til grunn i lov om folketrygd. Dersom nye beregninger skulle vise at avgiftene ikke svarer til helseutgiftene i et livsløpsperspektiv bør man legge frem disse. Det bør da gjelde samme avgift for pensjonsinntekter som for lønnsinntekter. Seniorsaken mener skatt skal innkreves etter skatteloven, ikke som en avgift etter lov om folketrygd.
Seniorsaken ber om at trygdeavgiften settes ned med 1,7 prosentenheter.
Sykestønad for yrkesaktive over 67 år
Seniorsaken er enig i at eldre yrkesaktive skal oppfordres til å fortsette i aktivt virke så lenge de har evne og lyst til å arbeide. Seniorsaken ser derfor positivt på at regjeringen nå foreslår endring av aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Seniorsaken er imidlertid ikke enig i at arbeidstakere over 67 år mister sykestønad. Skal arbeidslinjen være en realitet bør også forholdene legges til rette slik at eldre ikke utilsiktet støtes ut av arbeidslivet.
Seniorsaken ber om at reglene om sykestønad endres slik at arbeidstakere har de samme rettigheter så lenge de er yrkesaktive.
Finansiering av eldreomsorgen
Seniorsaken har i flere år oppfordret regjering og storting å sørge for at Norge har et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Til tross for mange løfter og ansatser for å løse mangelen på sykehjemsplasser står kommunene fremdeles med et utilstrekkelig antall plasser, samtidig som folk blir stadig eldre og flere trenger plass. Ikke minst vil antall demente øke i uoversiktlig grad. Dette er en gruppe som uansett tilpasset bolig etterhvert ikke kan klare seg på egenhånd. Seniorsakens SOS-telefon varsler om problemene mange eldre opplever når helsen svikter og de ikke gis en trygg tilværelse. Oppslag i media blir det først når tragedier rammer på grunn av omsorgsmangel for de eldste og mest sårbare. Kommunene klager over at både bygging av sykehjemsplasser og driften av plassene er underfinansiert av staten. Seniorsaken er ikke i stand til å vurdere om dette er riktig, men kan bare konstatere at Norge ikke har en tilfredsstillende ordning for å ta hånd om de aller svakeste av våre eldre. Seniorsaken har også registrert at kvaliteten på omsorgsarbeidet ofte er mangelfull. Etter Seniorsakens vurdering er situasjonen så alvorlig at drastiske tiltak må gjennomføres. Og derfor må staten ta et særlig ansvar for eldreomsorgen, enten ved at den øremerker overføringene for eldreomsorg til kommunene, eller selv overtar det direkte ansvaret for eldreomsorgen.
Seniorsaken ber om at budsjettmidler til eldreomsorgen i kommunene øremerkes, eller at staten tar direkte ansvar for eldreomsorgen.
Forhøyet tilskudd for bygging av private seniorboliger
Seniorsaken er opptatt av at seniorene skal kunne bli boende i sitt eget hjem så lenge de har ønske og mulighet til dette. Derfor blir det arbeidet aktivt for å få bygget seniorboliger der forholdene er tilrettelagt for en trygg og positiv seniortilværelse. For å gjøre det mulig å bygge tilstrekkelig mange seniorboliger ber Seniorsaken regjeringen vurdere både å øke Husbankens tilskudd per boligenhet, men også å øke bevilgningen slik at det er tilstrekkelig store rammer for det totale antall seniorboliger som må bygges hvert år.
Seniorsaken ber om at Husbankens rammer økes for tilskudd til bygging av private seniorboliger.
Oppgradering av boliger for eldre
I tråd med politiske mål om at flere eldre skal gis mulighet til å bli boende i eget hjem, må det tas initiativ til å tilpasse dagens boliger. De fleste eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge de føler seg trygge. Det burde legges opp til at alle eldre som bor i boliger som er eldre enn 25 år, får økonomisk støtte til nødvendig tilpasning. Seniorsaken foreslår derfor at myndighetene dekker 50 prosent av alle utgifter som påløper godkjente tilpasninger av eldres hjem. Seniorsaken foreslår en ordning tilsvarende tidligere ENØK-støtten.
Seniorsaken ber om at en ordning med tilskudd til oppgradering av eksisterende bolig utredes og innarbeides i budsjettforslaget for 2016.
Særfradrag for store sykdomsutgifter
Regjeringen og Stortinget bestemte i 2011 å utfase særfradraget for høye sykdomsutgifter. Isteden skulle det innføres en alternativ ordning med den samme økonomiske omfatningen. I påvente av at utfasingen skulle skje er ordningen videreført ved at de som allerede var inne i ordningen i 2010 og 2011 skal få fortsatt særfradrag, men ingen nye skal tilkomme. Etter Seniorsakens vurdering er dette en situasjon som rammer eldre mennesker nokså tilfeldig. De med lavest pensjonsinntekter og uforholdsmessig store sykdomsutgifter som har oppstått etter 2011 trenger denne støtten sårt.
Seniorsaken ber innstendig regjeringen enten om å gjeninnføre ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter på generelt grunnlag eller sørge for at den alternative ordningen blir iverksatt raskt.
Fradrag for kontingent i pensjonistorganisasjonene
Yrkesaktive personer har rett til fradrag av fagforeningskontingenten, inklusive eventuelle forsikringsordninger som er inkludert i avgiften. Seniorsakens medlemmer betaler på tilsvarende måte kontingent i sin interesseorganisasjon for å få sine interesser ivaretatt overfor myndigheter og andre. Seniorsaken mener at en større grad av organisering av eldre er en klar fordel for samfunnet generelt. Ved at seniorene organiserer seg og danner lokallag engasjerer de seg i sitt eget lokalsamfunn og lokale løsninger for eldre. I tillegg bør det være av interesse for myndighetene å ha interesseorganisasjoner for seniorene å forholde seg til slik man i samarbeid kan løse de utfordringer som vil komme med økende antall eldre i samfunnet. Man kan sette en øvre grense på for eksempel 500 kroner per år. At flere seniorer organiserer seg kan i noen grad bøte på det demokratiske underskudd som rår ved at styrende organer i samfunnet nesten ikke har eldre representanter.
Seniorsaken ber om at regjeringen vurderer en ordning for fradrag av kontingenten.
Styrking av fysisk aktivitet for eldre
Bakgrunn: Det har i en årrekke vært Helsedirektoratets holdning « går du 30 minutter tre ganger uken er det nok for å oppnå god helse, ytterligere/annen trening er bare for din egen glede».
I mitt arbeid gjennom 30 år med underernæring hos eldre har jeg sett hvor viktig fysisk aktivitet er for å styrke muskelfunksjon, for å øke kostinntaket og derved inntak av vitaminer og mineraler, men også gjennom sosial kontakt som etableres ved felles trening. (Leder i Ressursgruppen for helse/omsorg Thomas Bøhmer prof. dr. med)
Seniorsaken foreslår at styrking av fysisk aktivitet for eldre legges ut som en egen post hvor det kan søkes om prosjektmidler til forslagsvis 20-50 millioner.
Bakgrunn for forslag
I 2011 gjennomførte Seniorsaken pilotprosjektet «Seniorer i bevegelse- Den Nye folkemedisinen» i samarbeid med Norges Idrettshøyskole og Høgskolen i Oslo øgskolen i Oslo . Prosjektet ble gjennomført i tre ulike kommuner Skedsmo, Aker og Rogaland. Målet var å fange opp forbedring i fysisk og psykososial situasjon hos lite aktive seniorer ved hjelp av trening. Resultatene viste signifikant bedring i fysisk styrke, bedret vitalitet, helsestatus, sosial og fysisk funksjon. (Rapport, sendt departementet vedlegg 1). I praksis er det nødvendig med profesjonelle instruktører og egnede lokaler som gjør treningen lystbetonet. Denne arbeidsformen burde kunne videreføres og implementeres i alle kommuner.
En rekke treningsstudioer har ledig kapasitet på dagtid utenom ordinær arbeidstid. Og mange steder tilbyr rabatter for eldre som trener når det er stille. Men selv med rabatter på medlemskap som vanligvis koster minst 300 kr/md vil mange eldre ikke kunne ta seg råd til å benytte seg av disse tilbudene. Ser man muligheten for å forhindre bruk av sykehjemsplass til 600 000 kroner per år skulle man kunne betale helårstrening for 200 eldre!
I et møte 12.12.2013 inviterte statsråd Høie til innspill rundt nasjonal helse- og omsorgsplan (Innspill til HOD 07. 01. 2014, Vedlegg 2). Som et av punktene tok Seniorsaken opp behovet for økt fysisk aktivitet for eldre som et forebyggende tiltak mot aldersrelaterte sykdommer, osteoporose og hoftebrudd. Det ble spesielt understreket behovet for styrketrening med trening minimum to ganger per uke. Erfaring viser viktighet av styrketrening får å gjennvinne bevegelsesevne og koordinasjon etter implantasjon av kneprotese .
De senere år har det blitt mindre bruk av rehabiliteringsplasser til tross for at det skulle være et prioritert område. Etter ortopediske inngrep har man rett til opptrening dekket av Folketrygden. Mange eldre blir ikke gjort kjent med denne rettighet som fører til et underforbruk med manglende mulige resultater av rehabilitering.
Seniorsaken ber om at det innvilges støtte til treningskjeder som tilbyr sterkt rabatterte priser på styrketrening med instruktør for eldre.
Seniorsaken ønsker at rettighetene til rehabilitering etter ortopediske inngrep blir gjort kjent for alle pasienter.
Oslo – undersøkelsene
Data fra Oslo–undersøkelsen i 1992 og 2000 viser sterk sammenheng mellom fysisk aktivitet og dødelighet. Økt fysisk aktivitet var like sterkt relatert til redusert dødelighet som røykeslutt. «Ut i fra dette bør regelmessig fysisk aktivitet anbefales som daglig vane». Tidsskrift Norsk Lægeforening 2014;134: 1743-8.
LIFE-study
En intervensjonsstudie der 1600 eldre ble inkludert og halvparten randomisert til trening bestående av to sesjoner per uke på treningsstudio. I tillegg trente de tre til fire sesjoner på egenhånd med gange 30 min per dag, styrketrening 10 minutter og balansetrening 10 min. Kontrollgruppen fikk undervisning om helse for eldre og generell opplæring i strekkøvelser. Det var signifikant mindre tap av funksjon i treningsgruppen enn i gruppen som fikk helseundervisning. Denne studien viser også at man med kun begrenset innsats kan oppnå resultater hos personer som tidligere har vært lite i aktivitet. Det er også et eksempel hvordan trening kan gjennomføres ved å aktivisere deltagerne også utenom treningsstudio.
Konklusjon
Økt kunnskap viser i stadig større grad nytten av fysisk trening, ikke minst styrketrening, for eldres funksjon og vitalitet. Seniorsaken ber om at det blir tilrettelagt for treningstilbud for eldre over hele landet. Trening har også en positiv side ved å stimulere til bedret matinntak og sosial aktivitet.
