Demens og demensrelaterte sykdommer er en nasjonal utfordring. Hvert år rammes ytterligere 10 000 mennesker, blant dem stadig flere yngre. Hvordan kan vi som samfunn forebygge og gi de som rammes et verdig liv? Seniorsaken Harstad tok debatten lokalt. Demens sto på programmet da Seniorsaken Harstad mandag 28. januar innkalte til åpent møte på Kanebogen bo- og servicesenter i Harstad. Over 100 interesserte møtte frem for å høre geriateren Hanne Frøyshov, kommunepolitikeren Kjetil Bjørkelund (Ap), samt Unni Dalsnes Jakobsen og Gudrun Øvreberg – begge pårørende til demente, diskutere demensomsorg.
Leder av Seniorsaken Harstad, Ruth Haugland, innledet ved å understreke omfanget og alvoret knyttet til sykdommen. Med over 70 000 mennesker rammet i dag og med en sannsynlig dobling i løpet av få år, er dette en av samfunnets store utfordringer. Sykdommen er alvorlig både for den som rammes og de pårørende. Som samfunn må vi ta sykdommen på alvor, det betyr behandlingsmuligheter, opplysning og økt forståelse.
Geriatrien forsømmes
Spesialist i geriatri ved UNN Harstad, Hanne Frøyshov, la i sin innledning vekt på behovet for geriatriske avdelinger ved sykehusene. Realiteten i dag er at slike avdelinger bygges ned. Ved det største sykehuset i Nord Norge UNN i Tromsø ribbes den geriatriske sengeposten for ressurser fordi den konkurrerer med avdelinger med høyere prestisje og innkjøp av utstyr som er nytt og dyrt. Det er en skam ettersom vi vet at diagnostisering og behandling ved en geriatrisk avdeling setter eldre i stand til å bo hjemme og leve lenger. Vi vet at geriatri virker! Eldre trenger en rask plass på sykehus for å bli utredet, deretter pleie i kommunene.
Unni Dalsnes Jakobsen fortalte om sin demente mann. Hun leder Harstads demensforening og har vært en pådriver for etableringen av dagtilbud for demente – slik at de pårørende får et pusterom. Dagtilbudet startet smått med én dag i uken for noen år siden og har siden blitt til to dager. Drømmen er at tilbudet kan utvides til alle hverdager. Mange pårørende er kjempeslitne. Demensforeningen står også bak Demensskolen som gir pårørende et fem dagers kveldskurs i hvordan man kan innrette seg når man har ansvar for en dement. Den driver også samtalegrupper.
Gudrun Øvreberg er fysioterapeut, også hun med dement mann. Hennes budskap til andre pårørende var å være åpen, ta tak i tingene, spør om råd og ikke forsøke å skjule virkeligheten. Fordi hun fulgte denne regelen er hun alltid blitt tatt imot ordentlig og høflig og fått den hjelpen hun har trengt. Derfor trengte hun ikke søke om sykehjemsplass, kommunen forsto selv når det var nødvendig.
Politikerens dilemma
Kjetil Bjørkelund (Ap), leder av omsorgskomiteen i Harstad kommune, er en modig mann og eneste politiker i panelet. I sin innledning viste han til hva kommunen hadde av tilbud til syke, eldre mennesker. Til sammen var det 208 sykehjemsplasser hvorav 76 er tilrettelagt for demente. Ytterligere utbygging med 72 sykehjemsplasser er planlagt. I tillegg er det et antall omsorgsboliger med heldøgns service, dagtilbud for demente og demensskole, bedre hentetjeneste og planer om demensteam. På denne bakgrunn hevdet han at Harstad kommune i dag har en sykehjemsplass til alle som trenger det. Det er til en hver tid ledige plasser!
Han ble korrigert av dr. Hanne Frøyshov som repliserte at mange hadde ønsket en plass, men ikke kan få det fordi kriteriene for å få plass er lagt høyt. Følgelig måtte det være bedre å si rett ut at kommunen tilbyr det antallet plasser den har råd til!
Kjetil Bjørkelund svarte at han og det øvrige kommunestyret måtte forholde seg til de økonomiske realitetene. Alternativet til en ryddig budsjettpolitikk er at fylkesmannen overtar administrasjonen av kommunen (Robek-lista). Da ville det i hvert fall ikke bli etablert flere sykehjemsplasser. –For øvrig bygger vi på faglige vurderinger som konkluderer med at det er plass til de som trenger det.
Liv Kristiansen i Eldrerådet var uenig. Hun hevdet at kriteriene for å få sykehjemsplass var for strenge nettopp fordi det er for få plasser å fordele. Flere i salen kunne vitne om avslag på sykehjemsplass, flere med gråten i halsen. Mennesker i nittiårene hadde fått avslag til tross for alvorlig sykdom. Sigurd Stenersen, styremedlem i Seniorsaken Harstad, innrømmet at økonomien i Harstad kommune er en utfordring, men når kommunen nekter fastlegene å anbefale sykehjemsplass for de som trenger det, er det arrogant og skammelig.
Litt oppmuntring fikk Kjetil Bjørkelund fra Odd Jarl Larsen (83) som etter et hjerneslag hadde fått god behandling av kommunen. Knapt et øye var tørt da hedersmannen leste opp sine egne dikt der han roser både kommune og ansatte for strålende innsats og takket for å få oppleve et verdig liv.
Seniorsakens daglige leder, Tore Henning Larsen, konkluderte i sitt innlegg med at den eneste løsningen på sykehjemsunderskuddet er å ta lærdom av barenehageforliket. Sykehjemsplass må bli en lovlig rettighet for de som trenger det etter objektive kriterier uansett hvor de bor i Norge og hvordan tilstanden er i kommunekassa. Det betyr statlig finansiering i en eller annen form.
