Seniorsakens boligutvalg med alternative boformer/seniorboliger vekker stor interesse blant medlemmer, politikere og i media.
60 prosent av oss ønsker å bo i seniorfellesskap. 30 prosent sier nei og 10 prosent vet ikke. De som sier ja ønsker først og fremst trygghet og fellesskap. (Aftenposten)
Det viser den enorme interessen for ulike boformer blant seniorer.
Dagens seniorer og morgendagens eldre vil utgjøre en gruppe som ønsker å være aktive, mobile og klare seg selv så lenge som mulig. De vil ha god helse og god personlig økonomi.
Godt voksne og eldre forbrukere kommer til å bli mer synlige i markedet enn tidligere, og utgjøre en mangfoldig gruppe med stor kjøpekraft og klare krav. Det vil bli flere produkter og tjenester spesielt tilpasset ønsker og behov for befolkningen.
Seniorboliger i alle former er et godt eksempel på denne type tilbud. Seniorboliger har ofte en nedre aldersgrense på rundt 55 – 58 år. Det betyr at interessen for seniorboliger og planlegging av egen seniortilværelse bør komme i gang i første halvdel av 50 årene om man skal bo i en seniorbolig uten servicetilbud.
Eiendomsmeglere og entreprenører over hele landet har fått øynene opp for en kundegruppe i en alder som knapt var på eiendomsmarkedet tidligere. Kommuner ser at ny boformer vil spare samfunnet for kostnader og frigjøre attraktive boliger for andre grupper.
Derfor er mange kommuner positive til nye boformer som vil kunne spare samfunnet for kostnader i millionklassen gjennom utsatt behov for sykehjemsplasser, omsorgsboliger og hjemmetjenester. En sykehjemsplass koster kommunen i underkant av 1 million per år! En undersøkelse fra Danmark viser at mennesker som bor i bofellesskap klarer seg opp til fem år lengre uten hjelp fra det offentlige, enn mennesker som bor alene.
Det har kommet forslag om å gi statlig økonomisk støtte til tilpasning av eksisterende boliger for seniorer på linje med støtten man kan få for energi- og klimatiltak i private hjem.
