Tankesmien Civita la nylig frem rapporten ”Veien mot et eldre Norge – Eldre som ressurs. Omsorgsløsninger og tiltak for å ivareta den økende andelen eldre.” Rapporten blir i dag kommentert av ”Dagsavisen” der man fokuserer på Civitas forslag om å betale ”au pairer” for å stelle eldre hjemme for dermed å spare millioner kroner på sykehjemsopphold. Seniorsakens daglige leder, Tore Henning Larsen støtter forslaget fra Civita og uttaler: – Vi er positive til å finne individuelle løsninger som er tilpasset den enkeltes ønsker og økonomi!
Flere ”Dagsavisen” har intervjuet synes å mene at dette vil være en utnyttelse av billig, utenlands arbeidskraft. Seniorsaken er uenig. Det er nok å minne om at flere partier foran stortingsvalget 2013 har uttrykt ønske om å forbedre ordningen med ”brukerstyrt personlig assistent”. Om man kaller det ”au pair” gjør ingen forskjell.
Om bruken av ”au pair”-begrepet skriver vi: -Au pair tanken høres nok besnærende. Kanskje har forfatterne forelsket seg litt i disse tankene som vies for mye plass i forhold til hvem som kan tenke seg/har muligheter for å benytte dette. For øvrig er det et spørsmål om så mange eldre vil ha ukjente og utenlandske personer boende i huset? Her vil man møte mange skjær i sjøen.
Her er utdrag av noen av våre øvrige kommentarer under arbeidet med rapporten:
-Vi tror at man i noen grad må se på målstyring som en fare. Pleie og omsorgssektoren får mål for hva man skal gjøre i kvantitet, lite om kvalitet. Det får man imidlertid fra politisk hold, da politikerne ofte bruker store og verdiladede ord om hvordan det skal være. Men de ressurser som stilles til disposisjon tillater ikke kommunene og tjenesteprodusentene å realiseres visjonene. Det har heller ingen effekt at man rapporterer tilbake at man ikke kan oppfylle de forventninger både pasienter, pårørende eller politikerne har. Resultatet blir en oppgitthet og desinteresse, ja sogar aggressiv frustrasjon Dette er kanskje den største faren for ikke bare rekruttering til omsorgsyrkene, men også for innovasjon. Det er blitt en traurig jobb, ikke en oppgave.
-Knapphet på helse- og omsorgspersonell påpekes. Kombinasjonen med å holde de friske eldre, friske lengre og det å være frivillig eldre omsorgsyter, burde vært kommentert mer. For eksempel er aktive «Naboringer av og for eldre» et slikt grep. Eldre ønsker seg mest av alt trygghet og trivsel. Det skjer best der de bor, altså må det være et satsingsområde. «En omsorgsdugnad i nabolaget» skaper det.
-I dag er Seniorsakens krav om sykehjemsplasser med enkeltrom mer viktig enn noen gang. Pågangen i vår SOS-telefon og tragiske nyhetsoppslag i media viser dette til fulle. En omtale av «Lottemodellen» savnes. Den er en suksess i Oslo! Omsorgsboliger bør bygges større slik at det mer lettvint for pårørende og venner og trå til med hjelp i periode uten å måtte overnatte på dårlig sofa i stuen og dele bad med den pleietrenende. Det er eksempel fra New Zealand at dette kan være kostnadseffektivt.
-Politisk angis det at man skal øke rehabiliteringsmulighetene, men i praksis har bevilgningene til dette vært redusert de senere år. Mange av del eldre har plager med hofter, knær hvor man med hell gjør ortopediske inngrep som bringer funksjon tilbake. Det angis ofte at disse ikke trenger rehabilitering. Etter å ha vært pasient som har gjennomført vellykket innsetting av helt nytt kne vil jeg understreke nytten av fagmessig rehabilitering for å nå et slikt mål som nå gjør at jeg igjen går på ski, spiller tennis etc.. Videre kunne man tenke seg en ordning hvor trening, bruk av idrettsanlegg som slalåmbakker, svømmehaller mm burde være gratis for alle som er pensjonerte. Den trening man da ville få, oppveier nok utgiftene.
-Vi deler oppfatningen av at pleie- og omsorgssektoren er preget av liten vilje for å bruke ny teknologi. Her er det kultur som man riktignok identifiserer, men er uklar på hvorledes man vil angripe den for å få endring. Det burde kanskje også ha vært nevnt at EU har investert bortimot 6 milliarder NOK de siste 4 årene på stimulanser til utvikling av ny teknologi i eldreomsorgen. Flere norske firmaer har fått betydelig støtte. Dette arbeidet koordineres av Sintef i Norge.
-Hvem skal finansiere alle de gode ideene? Det er ikke sikkert at alle nye tekniske hjelpemidlene vil spare kommunene for de store utgiftene som eldreomsorgen krever. De aller fleste vil ikke ha økonomi til å betale for godene selv! Spørsmålet som må reises er i hvilken grad stat og kommune vil og kan bidra med midler. Pensjoner og sparemuligheter burde vært kommentert.
Sluttkommentar
Notatet er så bra at det fortjener positiv oppmerksomhet og diskusjon om hvilke tiltak og ideer som har bærekraft for bedre og rimeligere eldreomsorg. En svakhet ved notatet er at det dreier seg stort sett om problemer og utfordringer til syke eller svake eldre, mens faktum er at det kun er ca. 10 % av oss som er det. Over 90 % er oppegående og delaktige i livet. Det er denne gruppen det må satses på for å hindre at de får behov for sykehjemsplass eller hjemmepleie. Dette er et spørsmål om holdningsendringer hos alle.
Les mer om saken på dagsavisen.no her:
http://www.dagsavisen.no/samfunn/foreslar-au-pairer-for-eldre/
