Seniorsakens høringssvar: Seniorsaken mener regjeringens forslag til fastlegereform er upraktisk og virkelighetsfjern. Skulle den mot formodning bli gjennomført vil det svekke tilbudet til pasientene og sette hele fastlegeordningen i fare. Vår anbefaling til departementet: Tenk om igjen!
I desember 2011 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut høringsbrev med revidert forskrift om fastlegeordningen i kommunene. Tidspunktet for fastlege-forskriften er uheldig fordi den inntreffer parallelt med sykehussammenslåingen i Oslo og Samhandlingsreformen – to store reformer som krever tid og ressurser.
Ikke noe sted i de reviderte forskrifter kommenteres eldre eller gamles situasjon, selv om de vil bli en meget stor pasientgruppe.
Enkelte av intensjonene med reformforslaget er gode. Det er positivt at det stimuleres til hyppigere hjemmebesøk av fastlegen. Likeså at fastlegenes kontor bør være tilgjengelig for telefonhenvendelser hele kontordagen slik at viktig informasjonen når frem til legen. Den samme tilgjengelighet må legges til rette for e-post, og SMS (for eksempel om ventetid, timeavtaler osv.).
Fastlegen bør imidlertid være koordinator og følge sine pasienter gjennom behandlingskjeden Dette kan ikke overlates til andre instanser.
Fastleger som «helsepoliti» med rapporteringsplikt til det kommunale byråkrati virker skremmende. Pålegget om å oppsøke mennesker som ikke har bedt om konsultasjon, som en rutinesak, er ikke bare fordyrende, men et overgrep mot folks integritet. Hver fastlege har en liste over personer som kan bruke ham/henne som lege. Ikke alle av disse er pasienter – de fleste er forhåpentlig friske personer. Derfor er den foreslåtte rapporteringsplikt en oppskrift på å gjøre hele Norges befolkning til pasienter!
Etter departementets opplegg kan fastlegene tilpliktes å arbeide for den offentlige helsetjenesten innenfor en ramme på 7,5 timer pr uke. Forskriften er imidlertid formulert slik at pålegget om arbeidsplikt langt kan overskride dette timeantallet. Fastlegene bør etter vår mening ikke tilpliktes et stort antall møter og plikter utenfor kontoret uten at det er nøye klargjort at dette ikke går ut over den direkte pasientkontakt. Disse nye pliktende står i utgangspunktet i motstrid til ønsket om større tilgjengelighet på kontoret. Denne type plikter og arbeid vil også kunne føre til at legens arbeidstid blir brukt til transport til og fra forskjellige møtesteder, og derved til at legens produktive virksomhet blir redusert.
Seniorsaken mener at kontroll med legevirksomheten skal gå på pasienttilfredshet og behandlingseffekt. Økonomisk kontroll må følge de samme rutiner som for andre grupper profesjonelle yrkesutøvere. Legearbeid bør være avtalefestet og ikke etter instruks! Samfunnet vil trenge flere leger når arbeidsoppgavene økes, eller ventetiden skal ned.
Departementets forslag til fastlegereform synes ikke å ha tatt konsekvensen av at samhandlingsreformen i høy grad kommer til å påvirke legenes arbeidsmodus. Allerede nå opplever mange fastleger at sykehusene mye raskere erklærer pasientene for utskrivningsklare og skyver dem ut i lokalsamfunnene hvor det fortsatt er for liten planlagt beredskap til å ta seg av etterbehandling og oppfølgning av disse pasientene. Fastlegene vil her få en ny og viktig oppgave som det er viet liten oppmerksomhet i forslaget.
En stor del av pasientene er eldre med kroniske og komplekse lidelser som tidligere ofte ble direkte behandlet i spesialisthelsetjenesten. Den fremtidige visjon er at en del av tilbudet nå skal ivaretas av kommunehelsetjenesten med fastlegene som sentral behandlingsinstans med vekt på faglig kompetanseheving og tilgjengelighet. Da er det særdeles lite fremtidsrettet slik det beskrives i forslaget å utvikle et helsebyråkrati som binder faglig kapasitet og dreper faglig entusiasme.
Med vennlig hilsen
SENIORSAKEN
Harry Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken
Thomas Bøhmer, professor dr. med, leder av Seniorsakens ressursgruppe for hele og omsorg
