Syttiårsgrensen i yrkeslivet står for fall!

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt vil oppheve 70-års grensen for yrkesdeltagelse. Høyres leder Erna Solberg følger opp. Hun lover å arbeide for at tvungen avgangsalder i yrkeslivet flyttes til 75 år. Seniorsaken gratulerer. Det må bli slutt på datostempling av mennesker i arbeidslivet.

– Svenskene skal kunne arbeide helt til 75-årsalderen. De burde få bedre muligheter til å få studielån, og de skal oppmuntres til å bytte yrke og karriere. Det sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt til Dagens Nyheter. Alle er ikke enige: – Det er ikke noe press fra våre medlemmer om å heve pensjonsalderen. Det er naturlig for de aller fleste å forlate arbeidslivet som 70-åring, sier Unio-leder Anders Folkestad til NRK Alltid Nyheter.

Folkestad antyder at flere seniorer i arbeid vil bety en hindring for at unge mennesker kommer i jobb. Etter Seniorsakens mening tar Folkestad feil. Et høyere antall eldre kombinert med små ungdomskull betyr underskudd på arbeidskraft og tap av kompetanse. Det er heller ikke meningen at alle seniorer skal jobbe lenger enn i dag, bare at de som vil og kan skal ha muligheten.

Seniorsaken ønsker en mer sømløs overgang mellom arbeid og pensjonsalder. Dagens aldersgrenser må bort. Regjeringen legger opp til at folk skal kunne arbeide lenger, men ennå er det ikke gjort noe for å fjerne aldersgrensene. Mye tyder på at mange mennesker mellom 67 og 75 år godt kunne tenke seg å fortsette en karriere på del – eller heltid. Samfunnet trenger deres arbeidskraft og individene ønsker den stimulans som arbeidet gir. Vi ser for oss et samfunn der det er naturlig at eldre mennesker er aktive i samarbeid med yngre.

Arbeidet har fullstendig endret karakter. I stedet for å være en byrde, har det blitt en måte å bekrefte seg selv på. Arbeid er blitt den enkeltes fremste kontakt med samfunnet og en kilde til sosialt nettverk og menneskelig og sosial kontakt. Gjennom arbeidet holder vi oss a jour, utvikler oss videre og er nyskapende. Deltagelse i arbeidslivet gjør at vi holder oss friske lenger.

Da er det forkastelig at samfunnet fremdels har bestemmelser som hindrer folk som ønsker det og som fullt ut behersker jobben i å fortsette en yrkeskarriere. Alle lover og bestemmelser som hindrer mennesker i å arbeide og utnytte sin arbeidsevne til beste for seg selv og samfunnet må bort. Et godt samfunn må organiseres slik at de store verdiene som ligger i opparbeidet kompetanse, anlegg og livserfaring, kan utnyttes.

Aldersgrensen på 70 år for menn og 65 år for kvinner ble vedtatt i 1917, da gjennomsnittlig levealder var 57 år. Aldersgrensekommisjonen fra 1949 skriver i sin innstilling på side 5 ”at det overhodet ikke er mulig å fastsette en eneste aldersgrense som passer for alle”. I 1956 heter det i Ot. Prop 60 – 1956 side 8. bl.a:

”Et system bygd på medisinske vurderinger antas å være bedre enn en seleksjon etter aldersgrupper, men kostnadene ved å administrere et slikt system vil neppe stå i forhold til vinningen.”

Sosialdepartementet valgte derfor å beholde 70-årsgrensen, men anbefalte at man følger utviklingen med oppmerksomhet de kommende år med tanke på en eventuell utvidelse av adgangen til å fortsette i arbeidslivet. Det anføres følgende grunner for dette:

–          For den enkelte arbeidstagerligger det betydelig verdi i å få stå i arbeid, fysisk, mentalt og økonomisk.

–          Det er alminnelig behov for å fortsette i arbeidslivet vil stige med en fortsatt nedgang i dødelighet og sykelighet i eldre aldersklasser.

–          Befolkningen vil leve lenger.

–          Pensjonsutbetalingene vil bli høye.

–          Samfunnsøkonomisk vil det lønne seg å holde folket i arbeid.

Seniorsaken vil berømme Sosialdepartementet for fremsynthet i 1956 og beklager at man i forbindelse med den nye folketrygdloven av 1967, ikke fulgte opp anbefalingen fra 1956. Det er betenkelig at man ikke stilte noe spørsmål ved 70-årsgrensen under arbeidet med arbeidsmiljøloven. I følge forarbeidene i Ot. Prop nr 17 1965-1966 er ikke spørsmålet berørt.  70-årsgrensen har derfor stått uendret siden 1917 da den ble innført. Dette er et av de største lovmessige paradokser i moderne tid.

Forslag til politikk:

1.      Seniorsaken krever de nåværende aldersgrensene for yrkesdeltagelse bort og erstattes av andre bedømmelseskriterier. Dagens lovtekst er sterkt diskriminerende og stigmatiserende.

2.      Arbeidsmiljølovens § 15.7 nr. 4 må skrives om. Oppsigelse der alder er eneste begrunnelse, er like diskriminerende enten en er 60 eller 70 år. Dette må lovverket reflektere.

3.      Særaldersgrenser som ikke er saklig begrunnet i vitenskapelige fakta, må fjernes.