Kommunalministeren manipulerer

Problemet med Liv Signe Navarsetes begeistring for Fredericia-modellen er at den fremstår som en luftig ansvarsfraskrivelse. Hun dekker over det faktum at kommunenes eldreomsorg er inne i en krise, at det ikke bygges nok sykehjemsplasser og at det i Norge i dag er nesten umulig for et eldre menneske å få tilbud om rehabilitering.

”Vi springer etter eldre, med institusjonsplasser og medisinsk behandling, hvor vi langt oftere burde gitt eldre hjelp til å ta vare på seg selv”, hevder kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) i et intervju med Aftenposten 6. februar. Ministeren har latt seg imponere av Federicia-modellen, som pretenderer å erstatte institusjonsplasser med hjelp til selvhjelp for en aldrende befolkning.

For det første: Det er ikke korrekt at det norske samfunnet springer etter eldre med tilbud om institusjonsplasser. Tvert imot er det avdekket en stor mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner. Det er under ett år siden TV2 avslørte at over 3000 mennesker sitter i sykehjemskø. Seniorsaken har supplert disse tallene med en lang rekke eksempler som viser at mangelen er langt større og at behovet er grovt underrapportert.

Seniorsaken har også gjentatte ganger påpekt den manipulerende argumentasjonen som likestiller sykehjem og omsorgsboliger, som virkemidler i eldreomsorgen. Sykehjem er for alvorlig syke mennesker. 80 prosent av dem lider av demens. Omsorgsboliger er beregnet på mennesker som stort sett klarer seg selv.

For det andre: Seniorsaken støtter fullt ut prinsippet om at samfunnet skal bidra til at den enkelte klarer seg selv gjennom ulike rehabiliteringstiltak. Dessverre er det i Norge i dag liten interesse for å rehabilitere eldre mennesker. En kraftfull innsats på dette området må hilses velkommen, men en slik omlegging av norsk eldreomsorg midt under gjennomføringen av Samhandlingsreformen – kan likestilles med et mirakel – om den lot seg realisere.

Seniorsaken har gjennom flere år arbeidet for å vektlegge den enkeltes ansvar for egen helse. Her er det meget ugjort. Interessen fra myndighetenes side til å opptre som en partner, har vært begrenset. Vi trekker følgende konklusjon:

Norge mangler en seniorpolitikk. Dagens ordninger er fragmentariske og lite sammenhengende. Det er store regionale forskjeller på viktige områder. Målet for samfunnets seniorpolitikk må være at seniorene blir sett på og behandlet som fullverdige samfunnsborgere og at de får sikret sine rettigheter, uavhengig av hvem man er og hvor man bor. Seniorpolitikken må innrettes slik at seniorer kan holde seg friske og selvhjulpne så lenge det er mulig. Navarsetes utspill synes ikke å bidra konstruktivt.

Harry Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken