Vi begynner etter hvert å bli vant til løftebrudd, både fra regjeringshold og kommunepolitikere. Jens Stoltenberg tok på seg spanderbuksa under valgkampen i 2009 og garanterte sykehjemsplass til alle som hadde behov for det innen 2015. Regjeringa hadde fått gjennomført barnehageløftet. Nå var det på tide å gjøre noe for de sykehjemstrengende!
Det virker unektelig tragikomisk når regjeringen på den ene siden har som mål å bygge tusenvis av nye sykehjemsplasser samtidig som kommuner over hele landet legger ned sykehjemsplasser. Det nytter ikke med fine målsettinger om vekst når realiteten er nedbygging. Terskelen for å yte pleie, tilsyn og omsorg til syke eldre er blitt betraktelig høyere. Mange får ikke den pleien de trenger og har krav på, og risikerer en mindreverdig livsavslutning. Norsk sykepleierforbund feller en knusende dom over norsk eldreomsorg etter en undersøkelse gjennomført blant 4000 sykepleiere. De sykeste gamle får ikke den behandlingen de skal ha i dag, verken i hjemmesykepleien eller i sykehjemmene.
På Arbeiderpartiets landsmøte i 2010 lovte han å foreslå bygging av 2000 nye sykehjemsplasser i statsbudsjettet i 2011. ”En av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet de nærmeste årene vil være å styrke eldreomsorgen i kommunene. Vi vil ha faste hjemmehjelpere, sørge for bedre kvalitet i omsorgstjenestene, og sørge for at de som trenger det kan få plass på sykehjem. Dette mener vi er de viktigste utfordringene, og vi mener de løses best innenfor det offentlige tjenestetilbudet, ikke gjennom konkurranseutsetting og privatisering.” Dette uttalte partisekretær i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, i 2007. Han tilføyde også at partiet var skeptisk til stoppeklokkementaliteten og kommersialiseringenav eldreomsorgen.
Sparekniven
Her i Harstad vant de borgerlige forrige kommunevalg på grunn av gjentatte løfter om at eldreomsorgen ikke skulle røres. ”Det er bedre med en sykeseng for mye, enn en for lite”, uttalte ordførerkandidaten Helge Eriksen ved kaffebordet hos Marie Waahle Nilsen. Men edrueligheten kom og tok politikerne da de fikk en budsjettunderdekning på 100 millioner slengt i fanget. Man hentet inn ekspertise på nedskjæring som konkluderte med at for mange ”friske” hjelpetrengende opptok sykehjemsplasser, og altfor mange eldre fikk altfor mye hjelp av altfor mange hender.
Sparekniven ble skarpslipt, nedslaktingen begynte. Man oppfant begrepet ”Omsorg pluss” i håp om å spare penger, omgjorde sykehjemssenga på Bergseng bo- og servicesenter og på Olavsgården til Omsorg pluss- seng med løfter om at beboerne i sistnevnte sykehjem skulle få samme pleie som tidligere. Prosjekt Olavsgården gikk med dundrende underskudd fordi de som bodde der var så dårlige og hjelpetrengende at de måtte ha samme tjeneste som på sykehjem.
Sensasjon
I 2010 foretok TV2 en rundspørring i kommunene om de hadde planer om å søke tilskudd til å bygge sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. I Harstad kommune var planen at man skulle søke om tilskudd til å bygge 132 nye sykehjemsplasser fram til utgangen av 2015. Så skjer det mirakuløse at behovet for sykehjemsplasser nærmest over natta har blir så redusert at i perioder har 33 sykehjemsrom stått tomme. Nesten et helt sykehjem! En nasjonal sensasjon! ”Et resultat av et godt og målrettet arbeid over lang tid,” ifølge Kjetil Bjørkelund, leder for helse- og omsorgsutvalget. ”Rådmannen, tildelingsenheten og den enkelte pleier har gjort en utmerket jobb. De gir de gamle rett tilbud til rett tid”, hevder Bjørkelund.
Koordinerende enhet
Ikke rart at kommunen har ledige sykehjemsplasser. Hjemmeboende hjelpetrengende trekker søknaden om sykehjemsplass etter at koordinerende enhet (tildelingsenheten) har vært på hjemmebesøk og snakket med dem. Ifølge leder for koordinerende enhet, Aud Johansen, vil de eldre ikke bo på sykehjem. De vil bo hjemme lengst mulig. Det er de pårørende som presser dem til å søke om sykehjemsplass, hevder Johansen.
100 sykehjemsplasser
Fra 2007 og fram til 2015 vil Harstad ha mistet 100 sykehjemsplasser! Likevel forsikrer Bjørkelund at sykehjemsplass står til disposisjon for alle som ønsker det og har behov for det. Tidligere hadde vi en nasjonal målnorm for sykehjemsbehov. Man regnet med at 25 prosent av innbyggerne over 80 år trengte sykehjemsplass. Ifølge kommunens årsrapport for 2011, har vi 1061 innbyggere over 80 år. Det skulle utgjøre et behov for 265 sykehjemsplasser.
”Noe av det fineste som skjer i landet vårt, er at vi blir flere eldre. Flere lever lenger. Det finnes knapt et bedre uttrykk for framskritt enn nettopp det. Samtidig vil flere eldre bety at flere vil trenge omsorg”, sa Stoltenberg i Stortingets spørretime 2. mai i år. Sanne ord for pengene!
Milliarder
Dagens kommuneadministrasjon sliter med ei gjeld på over 2 milliarder. Alle må være med på hestekuren, sier ordfører Marianne, også de meste hjelpetrengende. I 2013 er det planlagt inndekning på 29,8 millioner og enda flere nedskjæringer innen pleie- og omsorgssektoren som utgjør en stor del av kommunens utgiftsposter. Lønnsbudsjettet skal ytterligere barberes. Bemanningen innen omsorgssektoren reduseres. Men rådmannen forventer forsvarlig behandling av de hjelpetrengende selv om det kuttes inn til beinet. Hvordan kan kommunen gi forsvarlige og verdige tjenester til sykehjemspasienter når de pleiende hendene blir stadig færre?
Falske forhåpninger
Til neste år, i 2013, er det stortingsvalg. Løftene blir garantert like feite som ved tidligere valg. Da er det bare to år til 12000 sykehjemsplasser skal stå klar til innflytting og nok kompetente, varme hender som skal lindre og trøste! Regjeringen har gjennom sine politiske utsagn skapt en forventning om en trygg og verdig alderdom i det offentliges regi. Men virkeligheten forteller i mange tilfeller om noe annet. Hvis regjeringen ikke makter å innfri sine løfter, må vi få klar melding slik at vi vet hva vi skal forholde oss til.
Ruth Haugland, leder Seniorsaken Harstad
