Verdighetsgarantien var en bløff!

22. august 2011

Så er det bekreftet: Den såkalte ”Verdighetsgarantien” som
skulle styrke eldres rettigheter er en bløff. Avtalen ble inngått 30. november
2007 mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som et ”bredt
forlik”. Seniorsaken karakteriserte straks avtalen som ”uforpliktende” og
hevdet at det i beste fall var en videreføring av gjeldende rett. Vår skepsis
er nå bekreftet.

”Rettighetene til de eldre er ikke blitt styrket”, sier
Laila Dåvøy, KrFs helsepolitiske talskvinne til Aftenposten 22. august. ”Jeg
føler meg lurt”. KrFs Dagfinn Høybråten sier at regjeringen har ”lagt inn en
fortolkning av verdighetsgarantien som er i strid med avtalen”.

Seniorsaken kommenterer: Velkommen etter! Seniorsaken
påpekte igjen den 28. juni 2009 at det eneste konkrete ved forliket var at man
ville endre ett ord i lovverket. Mens kommunene tidligere hadde vært forpliktet
til å ”tilby nødvendig helsehjelp”, skal de nå forpliktes til å tilby
”nødvendig helsetilbud”. Ikke en ekstra krone er lovet og ikke ett ekstra rom
på et sykehjem, kun luftige planer. Seniorsakens Odd Grann oppsummerte i 2009 overfor
NRK Dagsrevyen: ”Dette var tynne greier”.

Faktum er at ”Verdighetsgarantien i høy grad er identisk med
Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenester fra 7. januar 2003, som
allerede forplikter kommunene. Hvorfor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre fant behov for å lovfeste en nærmest identisk ”Verdighetsgaranti”, er
nesten uforståelig.”Agurktid, heteslag og desperasjon”, var en kommentar fra en
av journalistene i 2009 etter at daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen
pompøst innkalte til pressekonferanse. Det forstandige ville den gang som nå ha
vært å sørge for at kommunene begynte å overholde Kvalitetsforskriften, noe de
notorisk ikke gjør. Hvorfor ble ikke de tre partiene enige om et konkret løfte
om flere sykehjemsplasser, i stedet for å love økte bevilgninger til kommunene
en gang i fremtiden? Forsøkte de å føre eldre mennesker bak lyset i den hensikt
å sikre seg stemmer ved Stortingsvalget? Eller var Kristelig Folkeparti bare
naive? I så fall har partiet nå gjennomført en hard landing.