Rasering av sykehjemsplasser

Ruth Haugland
Leder for Seniorsaken Harstad

I løpet av de siste 3 årene er 29 plasser fjernet. De borgerlige vant valget i 2008 på grunn av gjentatte løfter om en bedre eldreomsorg. Disse løftene ble fort glemt i panikken over et forventet gigantunderskudd på over 100 millioner. Sparekniven ble skarpslipt. Det skal fortsatt skjæres ned på hjelp til pleie- og omsorgstrengende. Sykehjemspasienter skal plasseres i Omsorg pluss.

Omsorg pluss
I Harstad har man konstruert en ny form for pleie- og omsorgstjeneste, nemlig Omsorg pluss. Om man spør en hvilken som helst byråkrat innen pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, eller en kommunepolitiker, er det ingen som nøyaktig kan fortelle hva pluss står for. Man vikler seg inn i flere forklaringsmodeller. Men et pionerarbeid er det likevel, sies det fra informert hold. En pårørende ringte til Tildelingskontoret for å få informasjon om Omsorg pluss, men ble nektet dette. Vedkommende stod ikke oppført som nærmeste pårørende til sin mor! Omsorg pluss -prosjektet på Bergseng bo- og servicesenter evalueres i disse dager. Er politikerne og administrasjon fornøyd med de innsparingene omgjøringen har medført, står 16 sykehjemsplasser på Olavsgården i fare for å forsvinne. Sykehjemssenga omgjøres til Omsorg pluss – seng som er uten hjemmel i lovverket.

Nedbygging
Det virker unektelig tragikomisk når regjeringen på den ene siden har som mål å bygge tusenvis av nye sykehjemsplasser samtidig som kommunene legger ned langtids sykehjemsplasser. Det nytter ikke med fine målsettinger om vekst når realiteten er nedbygging. Terskelen for å yte pleie, tilsyn og omsorg til syke eldre er blitt betraktelig høyere. Mange får ikke den pleien de trenger og har krav på, og risikerer en mindreverdig livsavslutning. Undersøkelser gjort av Sosial- og helsedirektoratet viser at det er bare de aller mest hjelpetrengende som får fast sykehjemsplass. Langtids sykehjemsplasser erstattes av en form for omsorgsboliger eller hjemmebaserte omsorgstjenester. Mange eldre hjemmeboende er svært hjelpetrengende, men får bare tredjeparten av den hjelpen de har behov for ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi har ofte hørt fra administrativt hold at vi i Harstad har en god eldreomsorg med 24 timers heldøgns pleie og omsorg 365 dager i året. For en del kan nok dette stemme, men for svært mange er virkeligheten en annen. Nylig kom ordføreren vår i nærkontakt med hva som kan skje når heldøgns tilsyn og omsorg ikke er tilgjengelig for alle som trenger det. Etter å ha møtt en dement dame som vandret ute i snøen nattetid, uttalte han til Harstad Tidende at denne opplevelsen berørte han, og at han var klar over at mange eldre i Harstad trenger mye hjelp og støtte. Noe som kommunen må ta på alvor. ”Kommunen må ha et system som tar godt vare på de eldste og pleietrengende”, uttalte han. Kan man bøte på dette ved å legge ned sykehjemsplasser?

Ulovlig
Sykehjem er underlagt Kommunehelsetjenesteloven. Dersom sykehjemstilbudet endres til omsorgsbolig med alminnelig husleieordning, må dette sidestilles med utskriving fra sykehjem. Det betyr at de beboerne på Olavsgården som nå får tilbud om Omsorg pluss, må utskrives fra sykehjemmet. Spørsmålet om når en beboer kan tas ut av sykehjem er regulert i Sykehjemsforskriftens paragraf 4-11 der det heter at utflytting mot vedkommendes ønske bare kan finne sted når faglige grunner taler for det, og det er ordnet med annet opphold. For en beboer som er senil dement eller som av annen grunn ikke kan ivareta sine egne interesser, ”må ønsket utflytting besluttes i samråd med eventuelle pårørende”.

Seniorsaken advarer
Har man fått langtids sykehjemsplass er det fordi man har stort behov for pleie og omsorg. Fagfolk har vurdert behovet. Dersom beboere på Olavsgården skriver under på at de aksepterer Omsorg pluss, mister de sin sykehjemsplass. Blir man ytterligere svekket og trenger sykehjemsplass, må man søke på nytt. Seniorsaken oppfordrer alle som berøres av kommunens forsøk på omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgsboliger eller bofellesskap, om ikke å gi skriftlig samtykke dersom de selv ikke ønsker det. Man må ikke la seg forlede til å ta imot et dårligere tilbud.

Sykehjemsbehov
Pr. i dag har Harstad kommune 213 sykehjemsplasser fordelt på 6 sykehjem. Nasjonal målnorm for sykehjemsbehov er 25 prosent av innbyggerne over 80 år. Statistisk sentralbyrås prognoser for sykehjemsplasser i Harstad kommune i 2010 er 310. Altså en underdekning på 97. Likevel bygges det ned sårt tiltrengte senger. Beboerne på Sama sykehjem overføres høsten 2013 til det nye sykehjemmet på Bergsodden. Her skal store, fine leiligheter stå innflyttingsklare til sterkt hjelpetrengende. 72 leiligheter som passer godt inn i omsorg- pluss-tenkingen, uttalte enhetsleder Per Roald Amundsen.