Lødingen kommune snur. For å spare penger omdannet kommunen for noen år siden sykehjemmet til omsorgsboliger. Nå har kommunen bestemt seg for å gå tilbake til sykehjemsstandard.
Omsorgssjef Geir Zachariassen har innsett at omsorgsboliger ikke er noe sted for alvorlig syke mennesker, og har fått politikerne med seg.
– Endelig er det noen som tør å avsløre humbugen om at omsorgsboliger er like godt eller bedre enn sykehjem, sier Tore Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken. Sykehjem og omsorgsboliger er to forskjellige ting, de kan i høyden utfylle hverandre.
Snuoperasjonen er desto mer gledelig når man vet at Lødingen er en kommune med dårlig økonomi og stort behov for å prioritere. Anstendighet og hjertelag har imidlertid vunnet frem. Seniorsaken gratulerer.
Forskjellen på sykehjem og omsorgsboliger
Et sykehjem er beskrevet i lovverket og innebærer krav til legetilsyn, sykepleier, fysioterapeut. Kommunehelseloven angir et minimum for antall legetimer per år og andre forhold som gir rimelig trygghet. Betalingen er regulert i lov.
En omsorgsbolig er ikke lovregulert på samme måten. Noen har tilsynslege, mens andre kun er betjent av fastlegen. Ulikheten i tjenestenivå er stor, en omsorgsbolig kan være alt fra noen leiligheter i en blokk til en institusjon med 24 timers omsorg. 2/3 er fremdeles uten bemanning. Hovedpoenget er at den som får tildelt en omsorgsbolig i realiteten er en privatperson som betaler husleie til kommunen. Alle omsorgstiltak krever vedtak og beboeren må administrer seg selv og betale sine egenandeler og andre utgifter.
Siden midten av 1990-tallet har det vært bred politisk enighet om at eldreomsorgen blir for dyr. Løsningen har vært å flytte kostnadene for kommunen over på den enkelte omsorgstrengende. Den første dokumentasjonen på dette kom med St. meld nr 50 (1996/97). Her fastslår man at omsorgsboliger i kombinasjon med åpen omsorg er løsningen. Omsorgsboligen skal erstatte aldershjemmene og så langt som mulig sykehjemmene. ”Arenauavhengig omsorg” ble et begrep. Sykehjemmene skal brukes til ”rehabilitering” og korttidsopphold.
Problemet slik, Seniorsaken ser det, er at sykehjem og omsorgsboliger ikke dekker samme behov. Resultatet av politikken er at sykehjemssektoren raskt bygges ned. Tidligere sykehjemsplasser blir ”avregulert” og gjort om til omsorgsplasser. Dessverre er det slik at en alvorlig syk 93 åring ikke kan ”rehabiliteres” på to uker. Dermed er det oppstått en situasjon i mange kommuner, der alvorlig omsorgssvikt er dagens orden.
Årsaken er at eldrebefolkningen er sykere enn myndighetene antok. Demens er et stort problem. Følgelig er det i Norge blitt for få sykehjemsplasser. Omsorgsboliger kan ikke erstatte sykehjem for de sykeste eldre. Hjemmetjenestene blir også utilstrekkelige. I dag befinner det seg alt for mange alvorlig syke og hjelpeløse mennesker i omsorgsboliger eller i egne boliger, der de umulig kan få adekvat omsorg.
Forskjell på tjenestenivåene kort beskrevet:
| Privat bolig/Omsorgsbolig/Bokollektiv | Sykehjem/Institusjon |
| Avhengig av tjenestebeskrivende enkeltvedtak | Avhengig av definert behov for heldøgns omsorg og tilgjengelig sykehjemsplass. |
| Avhengig av kapasitet og kompetanse i hjemmetjenesten til enhver tid | Fast bemanning |
| Hjemmetjenesten samarbeider med pasient og pårørende etter kommunens retningslinjer. Fastlegen er brukers lege. | Fast, rutinemessig drift som omfatter alle, hele døgnet. Omfatter felles legetjeneste. |
| Individuelle boformer av privat karakter. Kollektive boliger/rom varierer fra 70 m2 ned til 25 m2 for demente. Kollektive boformer kan ha fellesareal. | Standardiserte romløsninger med mindre personlig preg. Større fellesareal. Egne medisinrom og skyllerom. |
| Egenbetaling som for hjemmetjenester i kommunen: Av egen inntekt betales husleie, strøm, full pensjon, og tjenester. | Egenbetaling etter sentralt fastsatt forskrift om vederlag for opphold: Prosenter av inntekt og formue |
| Medisin dekkes ikke av kommunen | Medisin dekkes av institusjonen |
