På kort tid er økonomien for seniorer og pensjonister forverret. Den fremtidige verdien av pensjonene skal underreguleres, skattene er øket og påregnelige utgifter i forbindelse med alderdommen er oppjustert.
Myndighetenes hovedargument er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, like viktig er ønsket om å redusere statens forpliktelser til å betale pensjoner samt øke skattefundamentet.
Regjeringens utgangspunkt er illusjonen om at pensjonister betaler for lite skatt. Hovedgrunnen til at pensjonister tilsynelatende slipper billigere unna er at de ikke lenger betaler pensjonsdelen i trygden. De mottar pensjon som de gjennom et yrkesaktivt liv har bidratt til å finansiere. I tillegg belastes pensjonistene med et lavere minstefradrag i ligningen, som igjen medfører høyere skatt. Med økningen i trygdepremien med nærmere 57 % (økning fra 3 til 4,7 %), blir situasjonen ytterligere forverret. For å sukre denne skatteskjerpelsen, har regjeringen valgt å foreta en omfordeling av skattebyrden pensjonistene i mellom, slik at en del av pensjonistene med lave pensjoner skal få mindre skatt. I mange tilfelle vil det vise seg at også dette bygger på en illusjon, forutsetningen er at du ikke har skattepliktig formue. Skatteøkningen må sees som ledd i en generell skatteøkning for pensjonistene i kombinasjon med underreguleringen av pensjonene som vedtatt i pensjonsforliket.
Seniorsaken er uenig i forutsetningene for forverringslinjen: Staten har råd til å innfri pensjonsforpliktelsene ved forventet økt verdiskapning alene. Ved å gjennomføre fornuftige (og påkrevde) omlegginger i sykelønnsordningen samt rasjonalisering av offentlig forvaltning, bør kostnadene kunne bæres problemfritt. I tillegg må staten sikre seniorenes rett til bedre å utnytte sin arbeidsevne gjennom innføring av nye, mer fleksible ordninger i arbeidsmarkedet.
Underreguleringen av pensjonene
Pensjonsreformen innebærer en årlig underregulering av pensjonenes kjøpekraft i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet med 0,75 %. Seniorsaken er videre betenkt over bortfallet av ”besteårsregelen”. Grupper med store forskjeller mellom begynnerlønn og sluttlønn, samt grupper med deltid, vil komme dårlig ut. Ved indeksering av pensjonen uten levealderjustering, vil pensjonen for disse gradvis reduseres til minstepensjon. Seniorsaken reagerer også på at spørsmålet om etterlattepensjon er ubesvart i loven, og finner det uheldig at det forsøkes lovfestet ett element i pensjonssystemet uten at de øvrige elementer er avklart.
Følgende eksempel understreker effekten av underregulering: Den pensjonsgivende inntekt (lønn) ved fratreden er kr 350.000. Pensjon ved fratreden kr 200.000 (ca. 57 pst.) og lønnsvekst i tidsperioden er 4 pst. per år. For en person som går av ved fylte 62 år, vil pensjonen – under disse forutsetningene – være underregulert med kr 88.240 ved fylte 87 år. Pensjonen i prosent av motsvarende (oppregulert) lønn vil da ha sunket fra ca. 57 pst. til ca. 47,7 pst.
Økt trygdeavgift
Trygdeavgiften for pensjonister er økt fra 3,0 til 4,7 %. For en relativt vanlig pensjon – eksempelvis på ca 350.000 kr – representerer dette en skatteøkning på ca. 6.000 kr. Økningen følger pensjonens størrelse.
Seniorsaken finner det helt uakseptabelt at en forbedring av realverdi for med de med de laveste pensjonsinntekter skal finansieres av de med gjennomsnitt- og høyere pensjonsinntekter.
Økt grense for minstefradrag
Det nye skattefradraget skal være på 28.150 kroner. Det skal trappes ned med 15,3 pst. av brutto pensjonsinntekt mellom 158.650 og 242.000 kroner, og videre med 6 % av overskytende pensjonsinntekt. Først ved pensjonsinntekt på 498.500 kroner og høyere vil fradraget være faset helt ut. Dette vil innebære at mellom 98 og 99 pst. av pensjonistene vil bli berørt av disse reglene.
En viktig innvending er at regelverket er for komplisert. Et av hovedkravene til et sundt og godt skattesystem er at skattyterne skal være i stand til å kontrollere at de blir ilignet rett skatt. Vi er milelangt derfra nå. Seniorenes Fellesorganisasjon frykter for at det ikke blir mye igjen av rettssikkerheten når den enkelte, lille pensjonist skal være prisgitt dette regelverket.
Men tilflokingen av skattesystemet stopper ikke med dette:
-Når en arbeidstaker går over på pensjon i løpet av året – hvilket er svært vanlig – skal det bare ytes skattefradrag for det antall måneder han har mottatt pensjon, dvs. med en tolvtedel (kr 2.345,-) per måned. Så skal også dette reduserte fradraget trappes ned med 15,3 og 6 pst. av bruttopensjonen.
-Tar arbeidstakeren bare ut gradert alderspensjon fra folketrygden (80. 60. 40 eller 20 pst.), skal skattefradraget reduseres tilsvarende. Ved uttak av eksempelvis 60 pst. av full pensjon, vil skattefradraget utgjøre 16.890 kroner (60 pst. av 28.150 kroner), som også skal nedtrappes prosentvis ut fra brutto pensjonsinntekt som foran nevnt.
-Hvordan det skal forholdes med en arbeidstaker som i løpet av året går over på gradert pensjon, er det vanskelig å svare på selv for spesialister.
Særfradrag for alder fjernes
Særfradraget for alder faller bort. Fullt særfradrag har vært 19 368 kroner, delt på to ektefeller blir det 9 684 kroner – en skattereduksjon på 2 711 kroner på hver ektefelle. Skattefradraget har vært det samme nominelle beløpet de siste 40 årene, det reelle fradraget er i løpet av denne perioden blitt mer enn halvert. Fradraget ble i sin tid innført med den begrunnelse at eldre personer gjennomgående har større utgifter til livsopphold enn yrkesaktive. I mer enn hundre år, fra skattelovene av 1882, har vi hatt ordninger med skattelette for eldre og syke, fra klassefradrag til særfradrag.
Konsekvensen for en enslig pensjonist, som ikke har skattebegrensning, kan bli en skatteøkning på 19.368 x 0,28 = kr 5.423.- Samme skatteøkning får et pensjonistektepar i samme inntektssituasjon. Beregningen av minstefradrag gjør hele fradragsordningen unødig komplisert.
Stortingsflertallet har besluttet at det innsparte beløpet på statens hånd skal brukes til å styrke eksisterende støtteordninger, og at midlene for øvrig anvendes til prioriterte helse og sosialformål. For 2009 medførte fradragsordningen en skatteutgift på 355 mill. kroner. Følgende foreslås til alternative formål:
135 mill. til økt tannlegerefusjon
23 mill. til styrking av Husbankens tilskuddsordning for boligtilpassning
4 mill. til økning av rammene for Statens behandlingsreiser
Dette gir 198 mill. som kan brukes til prioriterte helse- og sosialformål.
Skattefradrag og formuesskatt
En enslig skattyter, f.eks. enke eller enkemann, med brutto pensjonsinntekt på mellom 350.000 og 400.000 kroner, vil få en skatteøkning på mellom 2.456 og 6.306 kroner. Kommer det i tillegg en økt formuesskatt på 5.500 kroner (som en følge av oppskrevne formuesverdier på fast eiendom), rammes vedkommende pensjonist med en skatteøkning på mellom 7.956 og 11.806 kroner. Det er mye, og resultat av at to skattereformer gjennomføres samtidig!
Eksempel på økt formuesskatt;
Skattyteren har
Egen bolig med tidl. ligningstakst på ……..… kr 500.000
Egen bil med ligningstakst ……………………..… ” 100.000
Bankinnskudd …………………………………………….. ” 100.000
Formue i alt ………………………………………………. Kr 700.000
En slik formue har hittil ikke medført formuesskatt. Som resultat av det nye takseringssystemet øker ligningsverdien av boligen til 1 mill. kroner. Det medfører en formuesskatt på 5.500 kroner (1,1 pst. av 500.000 kroner).
En enslig minstepensjonist med formue vil også få øket skatt fra 2011. I Regjeringens regnestykke der minstepensjonister får skattelette, forutsettes det at det ikke foreligger formue. I følge skatt Øst vil pensjonister som har formue utover egen bolig med rimelig skattetakst ikke få skatteøkning. Har man formue, blir det i stedet skatteskjerpelse.
15 % kildeskatt på pensjoner utbetalt til nordmenn bosatt i utlandet
Stortingsflertallet har også fra skatteåret 2010 innført kildeskatt på pensjoner betalt til utlandet. Kildeskatten, slik den er utformet, fremstår som hårreisende urimelig fordi den kun rammer de svakeste i samfunnet. Adgangen til å kreve ligning etter ordinære norske skatteregler er forbeholdt skattytere som er bosatt innenfor EØS-området. Alle som bor utenfor er fritt vilt.
Seniorsaken har fått en rekke henvendelser fra fortvilte pensjonister med lave inntekter bosatt utenfor EØS-området. Flere er så hardt rammet av kildeskatten at det går på eksistensgrunnlaget løs. Dette illustreres av NAV-statistikk for 2009. Den viser at 63,9 % av pensjonister bosatt i utlandet, var minstepensjonister, mot 26,9 % av de pensjonister som er bosatt i Norge. Gjennomsnittlig alderspensjonen for utenlandsboende var i 2009 kr 64.857,-, mot kr 155.498,- for bosatte i Norge.
Økonomiske effekter for det offentlige og den enkelte
Som et ledd i forsvaret av det nye skatteforslaget, er Finansdepartementet svært opptatt av å presisere at gjeldende skatteregler ”innebærer en stor skattefordel i forhold til lønnsinntekt”, og viser til at den samlede fordelen er anslått til 21 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2010. Etter Seniorsakens oppfatning grenser dette til dessinformasjon når det ikke opplyses at mesteparten av dette har sammenheng med at trygdepremien er 4,8 pst. lavere for pensjonister – fordi de ikke opparbeider pensjonsrettigheter.
