Et urimelig trygdeoppgjør

Det er grunn til å reise kritikk mot årets trygdeoppgjør, og den rolle Norsk Pensjonistforbund har spilt for å få det i stand. Partileder Jens Stoltenbergs forsøk på å utnytte oppgjøret til sitt partis fordel er mer enn bemerkelsesverdig.

Av styreleder Harry Martin Svabø, Seniorsaken

I trygdeoppgjøret per 1. mai 2008 ble partene enige om å finansiere et kraftig løft av ytelsene til enslige minstepensjonister ved å utnytte ”etterslepet” til alders-, uføre- og etterlattepensjonene. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet og faktisk generell inntekstutvikling fra 2007 til 2008, var på 0,65 prosent. Grunnbeløpet, og alle pensjoner som styres av grunnbeløpet, ble derfor bare økt med 5,15 prosent, mens inntekts/lønnsutviklingen tilsa en økning på 6,11 prosent. Dette har vakt skarpe reaksjoner fra pensjonistorganisasjoner og andre som ikke var representert under drøftelsene av pensjonsoppgjøret. Forsvarets pensjonistforbund tok saken opp med Stortinget i brev av 16. juni, og konkluderte med at oppgjøret er i strid med Stortingets egne retningslinjer for trygdeoppgjøret i 2008. Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) konkluderte likeledes i et brev til Stortinget av 10. juni med at ”pensjonsoppgjøret 2008 er i ferd med å bli tidenes dårligste, om ikke Stortinget håndhever sine egne retningslinjer”.

Seniorsaken støtter disse uttalelsene. Vi er ikke imot at enslige minstepensjonister får et løft, men vi mener at dette løft burde vært finansiert over statsbudsjettet, dvs. av fellesskapet og ikke av de øvrige pensjonistene alene ved en underregulering av deres pensjoner.

Vi finner også den rolle Norsk Pensjonistforbund har spilt i denne saken betenkelig. Organisasjonen har offentlig tatt æren for resultatet. Det er merkverdig. Her er ingen ære å høste. Realiteten er at de røver pensjonspengene fra egne medlemmer, og bidrar til at pensjonister behandles som annenrangs borgere

Det som ytterligere forverrer saken, er at partileder Jens Stoltenberg har sendt brev til landets minstepensjonister der han roser Arbeiderpartiet og Norsk Pensjonistforbund for det gode resultatet for minstepensjonistene. Det bør også være god grunn til å stille spørsmål om hvordan statsministeren har fått tilgang til navn og adresse på minstepensjonister? I Norge er slik informasjon sensitiv. Ingen, heller ikke Arbeiderpartiet, har rett til å få utlevert navn og adresser på norske borgere for å drive egenreklame.