Dagsenteret på Stalsberg

i Aktuelt

Torsdag 4. mars leste jeg at dagtilbudet på Stalsberg skal nedlegges.
Er vi virkelig blitt så fattige i ånden at dette skjer?

Vedtaket er gjort ut fra dagens økonomiske situasjon, ja vel. Men ser man ikke lenger menneskene bak beløpene, er det bare tallkolonner og papir som gjelder?

Finansordningene blir gjort til et spill!
Dette har med HOLDNINGER å gjøre!
Blant øvrige kutt denne gangen, er: leksehjelp, legebemanning (Stalsberg), PPA og psyk. helsetjeneste. Lista viser at det ER enklest å kutte i de svake leddene i samfunnet!

Et annet eksempel er Solbakken arb.- og aktivitetssenter og Skedsmo Voksenopplæring, avd Solbakken. Foretaket består ennå, men det er etappevis nedbygd til et minimum av det som en gang var et rikholdig dagtilbud til psyk. utv.h. I dag blir ansatte plassert i boligene som arbeidskraft, for på den måten å spare penger. Et tidligere tilbud er dermed redusert til å dekke menneskers primærbehov!
Frustrasjon over uforutsigbar arbeidsplass hos ansatte er stor.
Har de pårørende krefter til å si mer?
Jeg forstår at det er fryktelig vanskelige avgjørelser å ta, når grupper/ tiltak skal prioriteres. De tillitsvalgte ønsker nok mange ganger at innbyggerne skulle kunne se drakampen og dilemmaene de blir stilt overfor. Jeg forstår at samfunnsmaskineriet med arbeidsplasser, brøyting av veier og alle nødvendigheter må fungere, for at det skal bli noe til overs til de behovstrengende. Knapphet på ressurser fører til uønskede handlinger:
Fra dyreverdenen er det eksempler på at mødre, med ansvar for sine barn, må sørge for sin egen eksistens først, ved selv å innta nok mat for å opprettholde livet. Går hun til grunne, dør også barna.
Er vi der? Har vi ikke nok ressurser til å ivareta gamle folk på en verdig måte? Vi har det godt i Norge! Det er bare å løfte hodet og se utover landegrensene og se hva andre på denne kloden må klare seg med. Men skal vi da godta det som skjer med mange eldre mennesker i dag, mennesker som er ferdige med sin arbeidsdag og samfunnsplikt, og som nå ikke klarer strabasene på egen hånd lenger.?
Skal de bare settes på et livsoppholdende sparebluss?
Avhjemling av sykehjem: Det hevdes at omsorgsboliger vil kunne dekke samme omsorgsbehov som sykehjemmene gjør. Det er feil. Da hadde vi ikke trengt sykehjem! Men ved å skape forventning hos en person, og å sette rimelige krav til den enkelte, vil dette være med på å holde han/ henne i gang en stund til. Dermed vil behovet for sykehjemsplass kunne utsettes for noen en tid, og da vil det igjen være en besparelse for kommunen.
Noen av de som sier ja til nedleggelse av dagsentret, mener at det er en overgang ”—- til noe bedre?” Hvor enkelt er det å bygge opp igjen noe som allerede er nedlagt? Vi ber ikke om nyetablering denne gangen, men om opprettholdelse av et eksisterende tilbud.

I Skedsmo kommune har vi nylig hatt en opprivende diskusjon, og brukt store ressurser på utredningen for å kunne bygge fotball-arena av internasjonal karakter. Prosjektet fikk avslag fra kulturministeren. Hadde ikke avslaget stoppet prosjektet, hadde vi sittet med det byggverket. Merk: Jeg sier ikke at vi ikke skal ha fotball! Her var det forfengeligheten som tok av.
Så klarer de samme personene å legge ned et dagtilbud på to – tre dager i uka til 54 gamle mennesker, p.g.a. budsjettinnsparelse!
Samtidig kan nevnes at kommunen yter et betydelig beløp til ”Hammering man”, et produkt som minner om serieproduksjon. Hva var beløpet? Kr. 4.500.000,-?

Jeg vil spørre: hvorfor streves det med å opprettholde liv, når det ikke er tilsvarende vilje til å gi livet innhold? Og vi må ikke skryte av at vi som nasjon ligger på verdenstoppen med høy levealder – for høy levealder er alt for ofte en belastning!
Ja, eldreomsorg koster! Likevel må den gis høy prioritering!
Denne gangen gjelder det dagtilbudet på Stalsberg. Men i prinsippet gjelder det våre holdninger og vårt menneskesyn.

Anna Marie Vereide, Medlem av Seniorsaken Skedsmo.