Valgforsker Frank Aarebrot mener at seniorer er egoistiske
og bortskjemte. Er det forskning, valgkamputspill eller et ønske om å bli
moromann i media? Valgforskeren vil om han leter, finne egoister i alle
aldersgrupper. Men er det egoistisk å kreve sykehjemsplasser til alvorlig syke
som trenger det, eller protestere mot pensjoner som ikke krympes med årene? Blir
vi alle sure gamle gubber og tanter straks vi passerer 60?
Den positive utviklingen i samfunnet fører også til flere eldre. Dette synes å skape panikk blant mange økonomer, samfunnsforskere og politikere. Begreper som ofte brukes er eldrebølgen og tsunami – en flodbølge som truer samfunnet. Mange Økonomer og
politikere ser også på et økende antall eldre som en trussel mot statens
finanser. Sjokk og katastrofe er vanlige uttrykk, som ofte gjentas i media.
Oppfatningen henger sammen med at man på generelt grunnlag definerer ”eldre”
mennesker ut av samfunnet. De er ikke-produktive, samtidig som er de
storforbrukere av helsetjenester, velferdsgoder og pensjoner. De spiser, men
arbeider ikke for maten.
Seniorsaken arbeider ikke for særlige privilegier for
seniorene. Seniorsaken kjemper for at vi som individer skal ha de samme
rettigheter gjennom hele livet. Det betyr blant annet at vi skal ha tilbud om
en sykehjemsplass hvis vi kommer i den situasjon at vi har behov for omsorg 24
timer i døgnet, men det betyr også at de av oss som har krefter og evne til å
bidra positivt til utviklingen i samfunnet ikke stenges ute av byråkratiske
regler og aldersgrenser.
Kampen om de offentlige budsjettene blir stadig sterkere. Vi
opplever at terskelen for å få offentlig hjelp heves, at brukerbetalingen øker,
at tjenestene blir behovsprøvet og at stadig flere må finne private, men mer
kostbare tilbud. Fortsetter denne utviklingen kan alderdommen igjen bli en tid
for usikkerhet og bekymring for mange.
Seniorsaken er opptatt av at det ikke behøver å bli slik. Det
er hva kommunevalget 2011 handler om. Helsehetsen som rettes mot de eldre er
uberettiget. Å definere en stadig økende andel av befolkningen som misbrukere
av helse- og omsorgstjenester er uetisk, upsykologisk og definitivt uriktig.
Utviklingen viser heldigvis at folk blir avhengige av hjelp mye senere enn
tidligere og for kortere perioder. Omsorg er et problem som kun berører en
minoritet av de eldre. Antall personer som taper evnen til å dra omsorg for seg
selv, vil ikke eksplodere. Utviklingen tyder på det motsatte. Flere og flere
blir selvhjulpen. Det er et av de mål Seniorsaken vil ha aktiv politisk støtte
til.
Seniorhetsen er forfeilet og bidrar til en negativ
utvikling. Det er også en fallitterklæring fra de av våre ledere, som ikke
evner å gripe fatt i helsevesenets virkelige problemer. For hva er den ytterste
konsekvens av å betrakte eldre som en stor og grå masse av unyttig arbeidskraft,
geriatriske pasienter med grådige munner? Økende eldrehets betyr at alderdommen
forsures og forsimples; uverdig for et samfunn som ønsker å bli betraktet som
et velferdssamfunn. Vi i Seniorsaken er ikke en samling sure gamle gubber og
tanter, vi er våkne og aktive mennesker som arbeider for et godt samfunn for
alle, uansett alder. For alderdommen er også ungdommens fremtid. Seniorsaken
oppfordrer derfor alle sine medlemmer og sympatisører om å stemme på det
partiet de mener fremmer et samfunn uten aldersdiskriminering!
Seniorsakens oppfordring
til partiene ved kommunevalget 2011:
- Sykehjemsplass når du trenger det: Uavhengig av
kommunens økonomi. - Høyere kvalitet i omsorgen: Pleie og omsorg på
brukernes premisser. - Kommunale planer for å redusere behovet for
sykehjemsplass: Øke trivselsfaktoren ved å etablere sosiale og kulturelle
møteplasser og lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. - Etablere aktivt oppsøkende tjenester for å bryte
isolasjonen og kartlegge svakheter.
